”Dei best skulerte – blindast”

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no07.11.08

 

”Dei mest skulerte synest å vere dei aller blindaste for det som folk flest for lengst har oppfatta som absurd.” Det er redaktøren av Setesdølen som skriver slik i en leder den 31.10.08. Han avslutter lederen med denne kraftsalven, etter at han har drøftet det absurde som skjer med nektelse av å synge et kristent bordvers på skolene og at ”KRL-faget er lagt om og utvatna” til det ugjenkjennelige. Lederen heter: ”Kom, lat oss bryte menneskerettane!”

 

Nå er jo sannheten den, at det som har skjedd i norsk skolepolitikk m.h.p. kristendomsfaget og bordvers etc. – ikke uten videre er brudd på menneskerettene. Man kunne holdt fast på den gamle ordninga vi hadde gjennom mange decennier med skikkelig kristendomsfag og fritak for de som ikke ville ha dette for barna sine. Dette var i samsvar med foreldreretten i Grunnlovens § 2 om ”deres børn” og bekjennende foreldres forpliktelse på sin tro og dåpsløfte. Da hadde man vært i samsvar med Grunnloven, gammel kristenrett og menneskerettene. Men så ordnet sjefen for IKO – Kåre Pettersen (SV) og Lilletun (KrF) og Hernes (Ap) med KRL-faget og fjernet samtidig fritak for foreldrene – da kom vi på kollisjonskurs med internasjonale menneskeretter. Dette utnyttet humanetikere og radikalerne ved å gå til internasjonal rett og fikk på en måte medhold. Selv om noen kanskje vil beskylde en for konspiratorisk tenkning – så minner ikke dette lite om et vel planlagt kupp. Vi kan lese om noe av det samme i rovdyrpolitikken i heftet: ”Hvordan vi ble lurt?

 

Men den neste påstanden i Setesdølen er meget interessant – at det er ”dei mest skulerte som er blindast”. Det må være åndelig blindskap han sikter til – noe som er påpekt allerede av Mesteren selv i NT, hvor Han taler om at det er umulig for de rike å komme inn i himlenes rike. Han påpeker også flere ganger deres blindhet – selv om de påstår at de ser. Rikdommen sikter nok til alle slags rikdommer mennesket måtte være utrustet med – for det bygger opp om hovmodet (hybris – selve ursynden) og det å ha tillit til å være selvberget. Frelseren forteller oss at Han kom for å berge dem som er syke og har det ondt og innrømmer at de trenger til lege. Det er den ydmyke som får nåde, og det blir vi heller ikke av oss selv. Det er Gud som skaper det ”sønderbrutte hjerte” som kapitulerer over for Herren og ber om nåde for Jesu skyld og gjerning.

Kaifas og Annas – de to yppersteprestene som var slike ledende ”glupinger”, var med i rettergangen mot Jesus. Og i sitt hat og med sin utrustning, greidde Kaifas å lire ut av seg at det var bedre at en mann ble ofret enn at hele folket gikk under. At det var et rettferdig liv – og at RETTEN gikk under – betydde visst ikke noe for den toppskolerte hjernen.

 

I Kristenliv på Agder av Oskar Handeland, forteller han om Stina Fennefoss. Ei gild truande kvinne som bar heile bygda på bønnearmer og så til sjuke og gamle som trengte omsorg. Hun hadde observert det merkelige at når jernbanen kom til bygda og ungdommen kom ut på skole – så falt de fra trua. De hadde møtt ”tankebygninger” – mennesketanker - som kolliderte med Bibelens tankebygninger – som seg inn i Norge fra rundt 1870. Da kom Georg Brandes brennheit av hellenisme og darwinisme og fikk de akademiske miljøene på gli bort fra den enfoldige (motsatt mangfoldig) troen på Skriften alene. Den arven vi hadde fra apostlene og Luther og som bygde Norge i det nittende århundre. Og ingen hjalp de med kristendoms-forsvaret (apologetikk) - selv om det var et klart pålegg i Bibelen. (1. Kor.10,5) Mange – -ismer har senere hatt sitt fundament på dette ”jordskjelv” som darwinismen var, som nå gjennomstrømmer norsk utdanningssystem helt til topps. Her avsettes Gud som skaper (Troens første artikkel), mennesket omdefineres til et dyrisk opphav, osv. (De som vil vite mer om dette, anbefales www.answersingenesis.org )

Fossilene sies å være millioner av år – men forteller egentlig at døden ikke kom inn med syndefallet og Adam og Eva. Dermed trenger man heller ikke den andre Adam (Jesus) (Troens andre artikkel). Dette og mye mer fylles barn og unge med. Universitet i Oslo har en egen Darwin-day – hvor de jobber etter det Salme 10 og 14 sier. Det er ingen Gud det er all deres tanke! Men Romerbrevet 1. kapittel forteller oss at skaperverket taler så tydelig om en mektig Skaper - at vi er uten unnskyldning. Og når man etter hvert tror man har fått eliminert Gud og overtatt makten – må man jo få total og absolutt menneskestyrt frihet, og jammen skal også de tåpelige kristne være med på det de også. De skjønner jo ikke sitt eget beste må vite!

 

Jørgen Løvland var en annen av de gamle, som med sin forankring i Pontoppidan (Sannhet til Gudfryktighet) forstod hvor farlig sosialismen var da de fikk inn sine første 5 representanter på Stortinget i 1903. Han prøvde å samle de sentrale grupperingene i by og land i en framstegssamling og isolere opprørene, men han var for tidlig ute, sier historikeren Halvdan Koth. Så fikk vi de skolertes opprør både før 1914 og før 1940. Og da krigen kom i 1914 utbrøt Løvland: ”Dei hev mista vitet og Vår Herre.”  Det var nettopp det som hadde skjedd i de utdannede kretser. Mange i de rekker ”anser seg ferdig utdannet. De er ikke dannet, men ferdige”, sa en klok mann en gang.  Ja, det er forskjell på kunnskaper og ”vit” og visdom.

 

Ivar Aasen hadde skjønt det meste da han skrev: ”Det vesle vitet det strekk ikkje til, ei tru lyt stydja oppunder.” Og den trua bygde Norge – men nå opplever vi et stormangrep på Bibel og Grunnlov som Ole Gabriel Ueland sa var Norges to øyenstener.

 

Vi har et annet interessant eksempel om den kjente forfatteren Ronald Fangen som holdt stort foredrag om Martin Luther før krigen. Fulle hus. Neste år talte han om ”nasjonalsosialismen som ny religiondannelse”. Lite folk og laber interesse. Men det var den første forfatter nazisten arresterte! De forstod.

Selv opplevde jeg høyskole- og universitetsmiljøet i sekstiåra – og hele opprøret med sekstiåtterne. Det var triste greier, også intellektuelt. I studentersamfunnet var det mye bråk og lite argumenter med ro og innsikt – som man burde forvente av de studerte. Men jeg fikk tak i boken ”Ordet som aldri kan dø” av den sprenglærde Olav Valen-Sendstad. Han var en av de få som virkelig tok opp kampen med tankebygninger som reiste seg mot kunnskapen om Gud. Han maktet også å formulere råutkastet til ”Kirkens Grunn” og prestenes kamp mot nasjonalsosialismen da de ville ta over ungdommen i 1942. Han hadde nytta hovudet sitt til noko anna enn berre å sette hatten på, som Arthur Berg så godt formulerte seg.

H.r.advokat Alf Nordhus frydet seg i retten når han stod overfor de studerte og skolerte som nok hadde forlatt mye av folkevettet – som red. ref. til. Han avfyrte da følgende saftige replikk: ”En ekspert er en mann som ikke tar feil i den minste detalj på sin ville flukt uti de store villfarelser.” Det er det vi øyner her med at dei ”best skulerte synest å vere dei aller blindaste”.

 

Og i tillegg bør en avslutningsvis nevne at den ekstreme liberalisme som ”dei best skulerte” står for - og som nå feier over landene og skaper nød – synes også å ha sine røtter ned i den blindskap som er skapt av tankene om mennesket som dyr, mennesket i ”kampen for livet” og ”overlevelse av den dyktigste” som Darwin forklarte oss det. Rettferdighet, kjærlighet og omsorg synes å bli fjern og kjærligheten kold hos de fleste.