Antirasistiske media – med ”svart” president?

 

 

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no05.11.08

 

For mange år siden var jeg på vei til et arbeid i et flyktningesetlement i Syd-Tanzania. En av de hvite lederne jeg var sammen med, fortalte meg om hvordan en av hans kollegaer opptrådte i en forsamling av brune og hvite. Han skulle utpeke en kar lengre inne i forsamling og sa ikke han brune/svarte /hvite som sitter ved siden av, men han med brillene – eller et annet kriterium. Han fokuserte ikke på svart eller hvit. Rasetenkning var ikke rett i de kretser og helt unødvendig. Man tenkte mennesker!

 

Personlig har jeg jobbet sammen med mange fargede – men med min families misjonærbakgrunn fra Asia og egen fra Afrika – har ikke fargen vært i fokus, men hva slags folk jeg møtte. Noen var førsteklasses medarbeider, andre ganske vanskelige akkurat som Ola Nordmann. Bl.a. en svart, bredleppet, medarbeider i Etiopia som jeg satt på dørstokken sammen med og delte informasjon med i timevis. En utmerket kar. Jeg ber for han ennå.

 

Men ikke så i NRK og andre media. Her er rasetenkning sentral fremdeles synes det. Her fokuserer man med overskrifter og intervjuobjekter på ”svarte” som jo skal være så forferdelig diskriminert i USA i motsetning til oss nordmenn som er mot all rasisme - må vite.

De synes alltid å dreie seg om å være ”lik” med påfølgende klassekamp mellom rik/fattig, svart/hvit, seksuelle holdninger osv. osv. Slik er deres tankeverden ut fra deres marxisme.

 

Etter min menig er dette en merkelig fordekt og hovmodig rasisme – hvor en egentlig ikke er vokset ut av hvit-/svart- tenkningen enda, og kommet inn i en kristen tekning om folk av ”et blod” over hele jorden. Men riktignok spredd og gitt nasjonale inndelinger i følge Apostelgjerningene17 for at folket skulle søke Gud og bygge sine nasjoner med hjem og familier. Man skjønner heller ikke ulikhetens og mangfoldets store verdi for fellesskapet. Det meste av dette synes fjerne – om i det hele eksisterende tanker, i de fleste forvirrede journalisthjerner.

 

Hvor merkelig deres holdninger er, går videre fram av radikaleren Solheims bemerkning som jeg mener at jeg hørte på nyhetene nylig. Han mente at man knapt kunne oppleve at en svart maktet å arbeide seg fram til en slik topposisjon i Norge eller Europa – men likevel er USA stadig gjenstand for radikalismens angrep – ikke minst på dette området. Forstå det den som kan.