Advokater som ikke skjønner Grunnloven!

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no28.05.08

 

Aftenposten har den 19.05.08 en kronikk av Anders Ryssdal, leder for Advokatforeningen – som er noe av det merkeligste en har lest, spesielt pga mannens faglige bakgrunn og hans posisjon i ledelse for mange av landets advokater. Men det forteller vel mer enn de selv er klar over, hvordan rettspositivismen har herjet blant dem og revet den forståelsen for natur- og skaperretten som Grunnloven er et uttrykk for. Konf. i den sammenheng lektor Johan I Holms grundige og prinsipielle artikkel i Dagen som har med både den ideologiske og historiske forståelse av saken. (Holms artikkel, Grunnloven og naturretten)

 

For det første undrer Ryssdal seg over at Norge fikk Grunnloven hundre år før vi fikk selvstendighet og frihet. Det pleier å være motsatt. Trekker man inn et videre perspektiv – bl.a. Han som styrer nasjonene og skriver historien på forhånd i profetiene – og som Gr.l. hviler på – så er dette ikke så vanskelig å forstå. Da blir det innlysende at Han som gjør dette og styrer nasjonenes gang, også ordner med en frihets ånd i et folk som skriver det frie fundament (Gr.l.) de lengter mot på forhånd. Dette har tydeligvis rabbiner Aschkanaze i Oslo i 1904 forstått - der han lovpriser fedrenes frihetsånd og deres forankring i Sinailoven. Den mosaiske lov prof. Andenes – prestesønnen – mange år senere sa at vi hadde forlatt. Nå synes ikke norske advokater å forstå en slik lov lenger.

 

Advokaten synes også det er underlig at vår norske forfatning er verdens nest eldste - bare slått av den amerikanske. Har det ikke slått dem at Grunnloven og den amerikanske forfatning er vokset av samme rot: kristenretten (angloamerikansk, se Historie av sir W. Churchill) som var dominerende blant Norges haugianere og blant innvandrerne til USA. De var også opphavet til de franske lovene fra 1789 fordi Jefferson fra USA befant seg i Paris som ambassadør på de tider, og båndene var sterke til Frankrike. Forskjellen var bare at i USA satt loven i hjertene, men ikke så hos franskmennene. Derfor ble det blodbad og kriger der i stedet for praktisering av den gode forfatning med menneskeretter. (Fru Thatchers ord til Mitterand var velplassert da hun ble innbudt til 200 års jubileet i Frankrike: Nei takk. Det ble så lite brorskap av det”)

 

Advokaten forstår tydeligvis heller ikke hvorfor ” – i motsetning til den amerikanske forfatning, som språklig og statsrettslig er et levende dokument, lider Grunnloven i et nåtidsperspektiv av store svakheter.” Neida, og oppfattes den slik av advokatene – så oppfattes den i alle fall ikke slik av lekfolket – som leser den rett og greitt som den står.

 

Nok en grunn - er at i USA er kristendommen langt mer levende, noe man bl.a. skjønner av at 61 % tror på Bibelens ord om ung jord og 6 dagers skapelse og avviser Darwinismen. Dette oppfattes selvsagt som den reneste overtro blant norske akademikere. Og rettspositivistene kan i tillegg ha problemer med å oppfatte at en slik Grunnlov kan være levende – fordi de mindre og mindre praktiserer dets tenkning – etter min mening. En forstår mer og mer Per Egil Hegges ord om norske jurister når han i radioen sa følgende i P2 den 16.01.08 når han taler om hvor mye urett han ville tåle: ”- men den ville være svært stor før jeg ville legge min skjebne i hendene på norske jurister.” Det må ha vært noe tilsvarende Holberg hadde opplevd da han skrev om juristen som bladet uti sine bøger og kjente for rett at det var rett å dømme baker for smed – og man begynner dessverre å kjenne seg igjen også i Norge.

 

Formann i Advokatforeningen grubler videre over at det er så stor skepsis til reformer av Gr.l. og at så lite er gjennomført - på tross av flere iherdige forsøk bl.a. fra Universitetet i Bergen som laget en stor konferanse om Grunnloven i 2007. Jada, jeg så deres forslag på nettet – en elendighet som blant annet i § 2 ikke beholdt annet enn ordene om religionsfrihet som meget urettmessig ble tilføyet etter 2. verdens krig, fordi at man ikke forstod at Gr.l. § 2 allerede borget for religionsfrihet. Så svak er man altså i norsk – om det da ikke ligger helt andre tanker bak og under? Resten av denne § var selvsagt strøket i forslaget. Den ”evangelisk-luthersk Religion” skal vekk. Så mye forstod man i alle fall! At dette var Gr.l.- og revolusjonsopprør stikk i strid med Gr.l. § 112 syntes ikke innenfor horisonten – men lekfolket skjønner det og vil ikke ha noe av det!

 

Så er ikke Parlamentarismen nevnt – klager advokaten. Selvsagt ikke fordi den kom inn da Sverdrup sloss med Kong Oskars sanksjonsnekt for 4. gang. Sverdrup forlangte da at ”all makt skal samles i denne sal” – og dermed var maktfordelingsprinsippet i Gr.l. brutt allerede i 1884, men skrevet ble den ikke. Den strider mot en av grunntankene i Gr.l. og bør ikke inn (kodifiseres), men Gr.l. heller restaureres. Interessant nok ser en i dag at det faktisk bare er kongemakten i Norge som er i stand til å fasthold Gr.l. naturrettslige basis ved at kongen forlangte at ”kongen stedse skulle bekjenne seg til den evangelisk-lutherske Religion,” – resten ble strøket også her i forslaget!

 

Det som foregår mot den norske Grunnlov i disse dager, er en ren revolusjon etter min mening. Heller ikke dette har advokaten forstått når han kan skrive følgende: ”for en nasjon som ikke befinner seg i revolusjon, men i evolusjon på et historisk høyt velferdsnivå.” Dette er en lovrevolusjon av de ”rød-grønne” som vil få katastrofale følger for rettstaten Norge – som nå blir klart omdefinert og åpner for urett og er helt ulovelig i henhold til § 112. Det som foreslåes nå på flere hold er ikke noe modifisering, men et totalt brudd med Gr.l. ånd og bokstav.

 

Av menneskeretter finner han knapt mer av rettigheter enn § 100 om ytringsfrihet – som jeg mener ble ødelagt i februar i fjor. Så nevnes § 97 og 105. Sannheten er at Gr.l. bestemmelser fra § 96 til § 111 er en rekke av de basale menneskeretter – samt at Konstitusjonen som sådan burde sikre oss mot maktovergrep om bare politikere og advokater gjorde jobben sin – ikke minst Høyesterett i å vokte Grunnloven mot lovgiver som igjen og igjen lager lover og regler som bryter en klar og rett fram forståelse av Gr.l. Gr.l. ble også kalt Restaurasjonen fordi den restaurerte kristenretten fra Hellig Olav og senere konger. Lover som har vist seg som et godt rettsvern rundt det norske folk i tusen år. (Les boken: ”Kampen om menneskerettene” av Sigurd Opdahl)

 

Rett talte Henrik Wergeland da han sa: ”Hør meg despot, jeg være vil. Din pestilens så lenge jeg er til. For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd.” Den frihets ånd burde vi dyrke i dette jubileumsår for Wergeland.

 

Anke og klageadgang drøftes kort – men vil føre for langt å ta opp her i full bredde, men la det være klart at slik respekt ivaretas innenfor rammen av § 2 og det menneskesyn som kristne land gjennomfører. Det er interessant at nyhetene nettopp kunne fortelle oss at de tryggeste land for kvinner og barn var de land med korsmerket i flaggene sine, de nordiske, Sveits og New Zealand så vidt jeg husker.

 

Så er advokaten meget moteriktig opptatt av at ”det skal være rett til å praktisere fremmed kultur og rettstradisjon i Norge.” La dette også være klart at de fra andre kulturer som har strømmet hit til Norge de siste decennier – har kommet fra land med helt andre religioner og lovgivning – og funnet frihet, trygghet og fred nettopp i et land som har Gr.l. i basis. En vil mene at med en svekkelse av Grunnloven – vil man oppnå en utvikling også i Norge som disse folkene flyktet fra. Og vi ser klare tendenser til dette allerede på en rekke statistikker. Håndhev Gr.l. og de eldre gode straffelover, og mangt ville bli annerledes enn om man nå fortsetter tilpasning til de inntrengende kulturer. Da er jeg redd for at også diskrimineringen vil skyte fart, for de er bærere av et annet menneskesyn enn at et menneske er mer verdt enn hele verden og ut i fra det skal ha sine retter og plikter.

 

Nå ønsker man seg en meget større forandringsvilje fram mot år 2014 da man skal feire 200 års minnet for Grunnloven. Jeg vil anta at det da ikke blir Grunnloven man feirer, men noe de kaller det - og ikke lenger er Grunnloven og det Norge som den konstituerer. La oss derfor heller lese Johan I Holms artikkel om Grunnloven og samle oss om stortingspresident Jørgen Løvlands tale på Eidsvoll i 1914 – selv om han ikke helt hadde fått med seg at parlamentarismen var et feiltrinn som kom i kamp med kong Oskar av Sverige.

Se for øvrig Holms artikkel og J. Løvlands tale i Norges Kommentar-Avis sitt arkiv. Disse synes å forstå mye mer av Gr.l. ånd og bokstav og hva som er den uforanderlige basis for en rett frihet og orden enn dagens moderne jurister.