Å forebygge ekteskapelig sjalusidrap

 

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no15.07.08

 

I svært mange drapssaker, mellom ektefolk både før og etter en skilsmisse, er det sjalusi som er hovedårsaken til at et menneske blir drept. Det være seg sjalusi overfor ektefelle eller felles barn.

Ikke sjelden er det også slik at en av ektefellene har fått det råd av enten venner, familie eller offentlige fagpersoner at skilsmisse er det eneste rette. Det gjentar seg gang på gang at man bygger sin skilsmisse på andres vurderinger og det settes ingen grenser på at man kan gifte seg igjen før det i bibelsk forstand er anledning til det. I 1. Korinterne 7, 10-11 og 39 kan vi lese:

”De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille seg fra sin mann; men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike seg med sin mann - og at en mann ikke skal skille seg fra sin hustru. En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.” (I Bibelen er kun hor nevnt som skilsmisse grunn, men om skilsmisse blir en realitet - da med retningslinjer som i 1. Korinterne.)

 

Konkret skal en her nevne drapssaken på Bygland der Vian Bakir ble drept av sin fraskilte ektemann. Jan Olsen skriver i lokalavisa Setesdølen 11.07.08 at den drepte hadde fått seg ny kjæreste, og Olsen tok bilder av dem på et privat besøk hjemme hos de. En avtale om foreldreansvar var også undertegnet hos Fylkesmannen 27. juni av Vian og hennes fraskilte mann.

Har man her igjen gått i den klassiske fellen for oss mennesker og undervurdere sjalusi etter et samlivsbrudd? Min begrensede erfaring tilsier at det er svært få som vektlegger sjalusi nok inn i en vurdering i slike saker før skaden er skjedd. Og resultatet blir at det er flere tapere: Drapsmannen, den drepte, eventuelle barn, men også de som har rådgitt i slike saker der påfølgende sjalusi naturlig kommer opp og utløser et bestialsk drap. Menneskenaturen, som ikke er god på bunnen, er også rik på sjalusi. Det er ikke bare å tildele et menneske voldsalarm og håpe på det beste – det kreves god rådgivning, fordi man her har å gjøre med noe av de sterkeste følelser i et menneskesinn!

(Det er ikke min påstand at sjalusi er hele forklaringen i dette bildet i den konkrete saken i Bygland, men av det en kan lese i media kan det ikke utelukkes av sjalusien har utgjort et sterkt bidrag i negativ retning.)

 

Det er ikke lett å være menneske, men noen retningslinjer har mann og kvinne fått for ekteskapet for eksempel i Efeserbrevet 5, 22-33:

Dere hustruer! underordne dere under deres egne menn som under Herren! for mannen er hustruens hode, likesom Kristus er menighetens hode, han som er sitt legemes frelser. Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, således skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting.

Dere menn! elsk deres hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet, for at han selv kunde fremstille menigheten for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe sådant, men at den kunne være hellig og ulastelig. Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv; ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten; for vi er hans legemes lemmer. Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten. Dog, også Dere skal elske, enhver sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.”