Veien tilbake til Sannheten om homofili

 

 

Intervju med Jørgen Høgetveit av Svein Willy Sandnes – oktober 2007

 

1. Hvordan har man i Den norske kirke gjennom generasjoner tilbake sett på dette med homofilt samliv?

Før holdt man seg til hva Skriften bokstavelig sa - og det var det og er det ingen tvil om. At mennesker av samme kjønn lever ekteskapelig sammen er et rent Skrift- og Skaperopprør - som Bibelen viser oss vil føre til dom. Det er nok å nevne sodomien som var utbredt i Gomorra og Sodoma og deres totale undergang og utslettelse. Det talende med den fortellingen er i tillegg at Abraham som ikke ga seg over til de feitere beiter som Lot valgte - han ble den som fikk englebesøk og reddet Lot. Grådighet viser at en er på vei til å dyrke skapningen framfor skaperen - og da er en allerede på vei ut på de glatte steder. (Salme 73) Dit har frafallsteologien med sine røtter ned i darwinisme og marxisme ført oss sammen med en dyrking av velstanden.

2. Hva er det som har skjedd de siste tiårene?
Ja, det er tankebygninger fra de to nevnte ideologier - ikke minst darwinismen som la grunnlaget for å bytte bort gudsbildet som mennesket er skapt i - med en stigende grad av identifikasjon av mennesket med et dyr som lever etter driftene uten de Gudgitte retningslinjer - og redningen som ligger i troen på Jesu soningsdød, oppstandelse og barnekåret og ny frihet. Darwinismen skulle vært revet ned for lenge siden. Dette begynte allerede rundt 1870 da darwinismen kom inn i landet med G. Brandes, og han fikk med seg de store forfatterne våre og de akademiske miljøene begynte å samle seg om brødrene Sars som begge var darwinister. Og så bør man gjøre det helt klart for seg at det er likhetstanken til marxismen som har ført både til homofilien og fosterdrapet.

3. Hva er etter ditt syn det alvorligste i forbindelse med behandlingen av denne saken under Kirkemøtet 2007, som vil finne sted nå i høst?
For det første viser dette at vi ikke burde ha fått noe Kirkeråd. Ut fra sin erfaring med teologene mot H. N. Hauge m.fl. ville ikke våre forfedre og lekfolket opp til nyere tid - ha noe Kirkeråd. Det alvorligste problemet er biskopene og Kirkerådet selv. Hadde de vært sanne teologer (lært av Gud) og hyrder som ville menigheten vel - og ikke skjelet til makt og diverse sosiale relasjoner - da hadde de sagt nei og holdt seg til Skriften alene og tatt det bråket som måtte komme. Det gjorde alle de som var Guds sanne utsendinger fra profetene til Jesus og apostlene.

4. Hva bør kristenfolket gjøre før dette møtet?
Kristenfolket bør lese Skriften jevnt og trutt og melde seg inn blant de før så utskjelte læsarane - ellers blir de ført på avveier og ført utfor stupet inn i frafallet og forfallet og den evige fortapelse. Det er Skriften som holder oss i live og redder oss. Så må man be mye for de med makt og myndighet - så presteskap og Kirkeråd og Kirkemøtet kan komme tilbake til Sannheten og få en rett kristen frimodighet. Dessuten trengs det mye forbønn også for "det verdslige regiment" som vedtar ugudelige lover. Endelig bør folket selv kunne tale frimodig i tråd med det Ordet sier om denne saken.

5. Hva med veien videre etter at Kirkemøtet 2007 eventuelt åpner for at teologer som lever i homofile parforhold kan bli prester og at mennesker av samme kjønn kan gifte seg i kirken?
Hvis ikke kirken bøyer av og går tilbake til en en-foldig lydighet mot Skriften - men fortsetter å utvikle kirken til en skjøge-/løgnkirke som vi finner den omtalt i Joh. Åp. Kp. 17 - da er Skriftens påbud å gå ut av henne for ikke å bli delaktig i hennes synder som kp. 18, v. 4 sier. Man kan kjempe like godt for en fornyelse av kirken utenfor som å bli stående innenfor og måtte dele ansvaret for den forførelsen som nå utvikler seg i DNK.

Vi gikk ut da Køhn ble tilsatt. Den kjente danske jurist og forfatter Poul Hoffman sa i denne forbindelse at den dag den danske folkekirke vedtok slike ting som DNK er på vei inn i nå - da var han og hans kones tid i kirken forbi.