Ulv, mat, eiendoms- og forvaltningsrett

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no30.07.07

 

Rovdyr herjer igjen på Sørlandet. Denne gangen ulv i Åmli som på kort tid har drept ca 120 sauer. De vanlige aktørene er på banen med sine håpløse naturvernargumenter for bevaring av en ulvetype som aldri før har befunnet seg i norske skoger. Det har Universitetet i Uppsala dokumentert med sine DNA analyser av gammel nordisk ulv og dagens ulv. Dagens ulv kommer fra Baltikum med en stamme på ca 70 000 dyr - og er av en større og annen type – som på linje med andre fremmede dyr som trekker inn, skulle vært utryddet av mange hensyn.

Omsorg for rovdyrene har man, men få innen administrasjon og blant vernerne synes å ha den minste medfølelse med sauene, bøndene med stort ekstraarbeid, følelsesmessige belastninger og store tap av økonomisk art. Det dreier seg om både direkte tap av dyr, tap av gener og avlsdyr og nedsatt produksjon gjennom flere år.

Men enda verre er det at man ikke synes å makte å se hva disse rovdyrherjingene gjør med landet vårt og selve rettssamfunnet – eiendomsrett, forvaltningsrett og retten til forsvar av liv og eiendom! Det som foregår, er rett og slett ikke vårt gamle norske rettssamfunn verdig.

 

Norges utmark utgjør ca 97 % av Norges arealer. Arealene eies av 100 – 200 000 eiere hvorav ca 50 000 i dag er aktive bønder som utnytter den fundamentale bærekraft naturen gir til det norske samfunn ved å utnytte arealene med vegetasjon og sollys til gjennom drøvtygger-magen å fremskaffe noe av den mest verdifulle menneskemat vi har. Protein av høy biologisk verdi for menneskekroppen. Bare sauekjøttet utgjør ca 13 % av norsk kjøttforbruk.

 

Utmarksbeitene utgjør i verdenssammenheng noe av de siste store eggehviteressurser ettersom fiskeriene og andre tilganger svikter. Professor Nedkvitne ved Universitet for miljø- og biovitenskap (Ås) understrekte, da rovdyrpolitikken startet tidlig i nittiåra, at ble den gjennomført, ville ca 50 % av Norges beste beiter gå tapt. Det gir jo perspektiver i en sulten verden hvor Norge nå stadig produserer mindre kjøtt og med sin kjøpekraft soper verdensmarkedet for langt over tusen tonn – bl.a. 2-300 tonn sauekjøtt fra New Zealand! Tenk også på CO2 belastningen med transporten.

 

Kulturlandskapet og selve beitekulturen forsvinner mer og mer – på tross av at den svenske biologen Ingløg for noen år siden fikk Nordisk Råds pris for sin avhandling om denne kulturen som han på det sterkeste advarte mot å ødelegge. Mange rødlistearter ville forsvinne med den, hevdet han også.

 

Så kommer selvsagt i tillegg ødeleggelsen av bo- og livsmiljøet både for de som bor på og driver arealene og også for resten av befolkningen – for ulven er ikke ufarlig – heller ikke for mennesker. Hvor kraftig ulven er, fikk vi nylig demonstrert i Grue i Hedemark hvor ulven drepte en 200 kg okse av skotsk høylandsfe med særlige kampegenskaper.

Og som sagt, kan vi ikke fortsette å behandle eiendoms- og eierens forvaltningsrett på denne måten. I et land som styres ut fra Grunnloven og maktfordelingstanken – er det selvsagt at man må ta vare på den grunnleggende maktfordelingen som ligger i at de produktive arealene er spredt på mange hender og forvaltes av de som eier dem. Tar man forvaltningsretten fra eierne – noe som bl.a. skjer med rovdyrpolitikken – er man på vei over i totalitære tilstander med et nytt embetsvelde – noe som vi kvittet oss med etter ca 1800. Tar man også fra dem retten til å sikre retten til å forsvare liv og eiendom – svikter enda mer av de grunnleggende menneskeretter. ”Syssa kan me ikkje ha det” for å si det med en forsiktig sørlandssleng.

Fortsetter man å behandle eiendoms- , forvaltnings- og forsvarsrett på denne måten – må man gi bonden fra Grue rett når han sier: ”Av og til kan man lure på om myndighetenes egentlige ønske er å få oss til å slutte med denne næringa, sier Waalberg.” Nationen 26.7.07. Og når man ikke bruker arealene lenger – svekkes eiendomsretten til dem som et gammelt ordtak sier – og da kan jo storsamfunnet overta dem mer og mer til sine formål – bl.a. masseturisme. Og mat og forsvar kan vi skaffe oss fra EU, - som i flg. en høytstående byråkrat - er så sterkt at ingen tørr å angripe dem, og dessuten har EU mat nok. Begge deler er selvsagt sludder – noe som vil vise seg om ikke lenge med det gjenoppbygde Russland og et tørke- og flomrammet EU – samt Australia og USA – og et sultent Kina og Japan på verdensmarket etter mat.

Skal bøndene igjen fatte tillit til statsmaktene og deres forvaltere vil intet mindre duge enn fri jakt på ulven (e) til den (de) er felt. Det er vanskelig nok å få has på dem – om en ikke skal bindes opp med tidsfrister etc.