Skilte foreldre – deprimerte konfirmanter

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no09.05.07

 

Så er det vårtid – det livnar i lundar – og livet slår ut i full blomst med takk til skaperen for alt det gode og vakre som skjer og skal skje om våren. Men slik er det ikke for tusenvis av ungdommer som må leve med sine tunge følelser p.g.a. foreldrenes skilsmisse. Samlivsbrudd rammer i dag 25 000 ungdommer hvert år. Dette melder NRK den 7. mai. Og det var Humanetisk forbund som kommenterte disse tallene i forhold til svært mange ungdommer som vegret seg mot å konfirmeres – så da er det alle grunn til å ta den med mange klyper salt. De har jo sin egen agenda overfor kirken. Men ungdommene i 14-15 års alderen har gjennomgått dåpsundervisning og skal stå fram i kirkene, svare på spørsmål om troen, motta velsignelsen og før bekreftet de også dåpsløfte i disse dager og med bakgrunn i alle de oppløste hjem. Derfor er det god grunn til å tro at dette ikke blir den store festen for mange tusen etter hvert.

Ungdommen orker ikke å være med på konfirmasjonen lenger – og begrunnelsen er at foreldrene er skilt. Familiefesten oppleves som et formidabelt hykleri og skuespill mellom far og mor og deres evt. ekser. med ditto barn, mine barn og dine barn osv. Det blir det mye spenning og lite lykke og fest av i en høytidsstund, hvor det synger bak i ungdommens sinn: ”bli trofast hos han/henne inntil døden skiller dere ad.”. Trofasthet og trygghet er borte.

 

Hva er dette for en verden? Er den å stole på? Og dette ”første riket” - familien – deres trygge hjemland - som barna er mer redd for skal gå i oppløsning enn atombomber etc. – det er jo sprengt og gått under. Fastlandet under livene deres er gått i oppløsning og de kaver rundt på egen hånd for å finne fotfeste. De voksne ansvarlige kunne ikke en gang holde sammen for ”barnas skyld” som man klokelig sa det i gamle dager – men som man i dag håner med sine ”lykkelige skilsmisser.”

 

Hjertene var blitt harde og kalde – nettopp som Jesus svarte de som ville vite hvorfor Moses hadde tillatt å utstede skilsmissebrev. Men barna vet bedre enn foreldrene og orker ikke å delta i foreldrenes forestillelser og hån mot Gud og brudd på Hans gode og fundamentale ordninger for menneskelivet.

Francis A. Schaeffer skriver noe underlig om denne vår oppløsende endetid når han begynner sin bok ”Skjebnetime” med å skrive om hvordan de to fenomen som barna frykter mest hører sammen. Han skriver: ”Time Magazine publiserte nylig et spesielt 60-års jubileums nummer som ble kalt: ”60 fantastiske år”. For å bringe tilbake den tiden da Time ble født begynte dette spesialnummeret med ordene: ”Atomet var ikke oppløst. Det var heller ikke de fleste ekteskap.” Og så fortsetter han: Her blir to ting som skjer i vår tid korrekt satt sammen. Det ene er den vitenskaplige og teknologiske eksplosjon, det andre er den morslake oppløsning. Og det er ikke tilfeldig at disse to ting skjedde samtidig.” Og så påpeker han en rekke ting de har felles, bl.a. den såkalte frigjøringen som førte til kaos og signaliserer undergang av det første riket og de store riker.

 

Skal ungdommen igjen oppleve ungdomstiden, en sann frigjøring og se fremtiden i møte med glans og glede i øynene – er det èn vei å gå for de voksne, og det er til Jesu kors å be Han, hverandre og barna om tilgivelse – for deretter å forsones igjen. Og der hvor synden har rotet det enda mer til med nye barn osv., må en finne tak i en som kan teologi for hedenskapenes misjonsland – for å se om det kan finnes en ordning som kan få livet på kurs igjen. Synd tilgir Gud for Jesu skyld for den angrende synder, selv om syndene er røde som purpur! Men livet skal leves videre igjen – og det skal opprettes det som synd har ødelagt også på jorden – og det kan bli en vanskelig vei å gå, men er dog den beste likevel!