Rovdyrsituasjonen i Norge

 

 

Intervju med Jørgen Høgetveit av Svein Willy Sandnes – oktober 2007

 

1. Hvordan har forholdet vært mellom rovdyr og beitedyr de sist 500 årene?

Kort sagt var det en stadig kamp. Man må huske på at nesten hele Norges befolkning bodde på landet og næringsdrifta var knyttet til jord- og skogbruk for å overleve. Rovdyrene gjorde grove innhugg både i folk og fe. Kirkebøkene forteller en god del om menneskeliv som gikk tapt. Frykten satt dypt i folk og man hadde gode jegere som ble budsendt. I Åmli i Aust-Agder hadde de bl.a. en bjørnejeger som drepte godt 90 bjørn. Slik var det nok over det meste av landet. Det vitner gammel litteratur om også. Og til slutt var de store rovdyra redusert såpass at man kunne overleve med dem. Siste hundre året har vi nesten ikke hatt drap og skader, fordi mennesket kontrollerte utmarka.

2. Hva var den store fordelen da man fikk bort ulv, bjørn og andre alvorlige rovdyr slik at de ikke representerte noe problem for folk flest og landbruksnæringen for 100 - 150 år siden?
For det første kunne man drive sitt virke i jord- og skogbruk uten å måtte leve med en stadig frykt for seg selv, familien og beitedyra. Utmarka utgjør ca. 97 % av Norges areal og vi har til alle tider vært henvist til å hente mye av livets bærekraft for mat og råstoffer fra den. Da kunne vi ikke leve med en stor rovdyrpopulasjon som spiste opp både viltet og små- og storfeet og hindret en rasjonell drift av arealene. Slike tanker er det bare 3.-4. generasjons folk i byene som kan komme på - samt ensporede verneeksperter.

3. Hva er etter ditt syn den største fordelen og ulempen ved at vi nå er i ferd med å gå tilbake til rovdyr som dreper sau og gjør både blåbærplukkere og andre utrygge?
Ja, det er jo at vi går den motsatte veien av den kulturutviklingen som vi kjempet oss ut av etter reformasjonen og frigjøringen etter 1814 og Grunnloven. På et godt rettsfundament voks vi til en god velstandsnasjon som forvaltet naturressursene godt og fikk bærekraft til folket vårt av mat og råstoffer.
Statsråd Trygve Haugland og statsminister Per Borten laget den første Ressursmeldingen og ville lage et Naturressursdepartement for de mente det
kunne bli skjebnesvangert for et folk ikke å ha oversikten og forvalte rett det som skulle bære livene våre. Arbeiderpartiet laget et Miljøverdep. av det da de fikk makten.


4. Hvordan ser du på målet om å firedoble dagens rovdyrantall her i landet?

Det er det urbane vanvidd som ikke forstår hvilken situasjon Norge befinner seg i verken innenriks eller utenriks m.h.p. forsyning av mat og råstoffer fra naturen. Vi har nå store og stigende underskudd på kjøtt og melk. Ute er det store og stigende underskudd på det meste - ikke minst målestokken (gullstandarden i biologien) på bærekraften av produksjonen fra naturen: kornet. Før var det lite av - naturkatastrofer av tørke og flom, bruk av mais til biodiesel m.m. gjør vår situasjon uten kornlagre meget sårbar. Og så ødelegger man mattilgangen også fra utmarka i landet vårt med rovdyr!

5. I debatten på TV vises det til at rovdyrproblemene er problemer fordi vi ikke takler rovdyrene på riktig måte. Vi må ikke løpe fra bjørn, men legge oss ned i fosterstilling for å unngå å bli drept - vises det blant annet til. Hvordan ser du på disse argumentene?
Det er jo ikke argumenter - men virkelighetsflukt av eksperter og vernere. Skal man bruke utmarka, snakker vi om alle slags folk, voksne og barn, gamle og unge i mange slags ærend. Hvordan har man tenkt å få lært opp alle disse til ekspertenes korrekte opptreden overfor rovdyrene i både dagslys og nattemørke, med og uten hunder osv. Og det må selvsagt gjelde også overfor rovdyr som er skikkelig sultne etter at populasjonen har blitt stor og mesteparten av beitedyra og viltet er borte, oppspist av rovdyrene. Dette er urbant tøv.

6. I Lierne og mange steder ellers i landet er det nå så store problemer med rovdyr at sauebønder må ha med seg gevær på skogen for å avlive sauer som kommer gående med tarmene hengende etter seg, fordi de er blitt skadet av rovdyr. Hva bør nå konkret gjøres?
Det er bare en måte å løse dette problemet på hvis vi fortsatt vil ha kjøttproduksjon på våre utmarksressurser, ha et passende nedbeitet landskap og ta
vare på alle de rødlistearter som finnes inne i beitelandskapet: redusere rovdyrbestanden. Dette bør lokalbefolkningen regulere som før. De utryddet ikke rovdyrene - bortsett fra ulven - til de kunne leve med bestanden. Rovdyr, vilt og beitedyr kan ikke leve fredelig sammen før i Fredsriket.
I Hornnes Vesthei, som jeg kjenner godt fordi vi i samarbeid med Universitetet i Oslo, ble et stort forskningsprosjekt gjennomført for noen år siden – der slapp 26 bønder sauene sine i utmarka. Nå er det 3 bønder igjen p.g.a. rovdyrene. Det forteller i klartekst at bøndene gir opp!

7. Mannen i Sverige som ble drept av bjørn, gikk fredelig ut av hytta og ble overrumplet av bjørn og drept bare fem til ti meter fra hytta. Bør det være en slik politikk her i landet at blåbærplukkere kan gå tur uten å frykte for å bli drept av rovdyr - og at folk kan gå ut fra sin hytte uten å bli drept et par meter unna hytta?
Eksperter og biologer kan selvsagt - om de ønsker - gjøre narr av vanlige folks frykt. Men for det første skal man ikke blåse av andres frykt, og for det andre kan den være høyst reell. Politikere og eksperter kan ikke forvente at endog voksne folk - og selvsagt ikke barna deres - skal kunne de rette grepene når de møter de store rovdyrene. Politikken må utformes slik at alle vanlig folk med deres barn kan nyte norsk natur som vi har gjort det nå gjennom generasjoner. Alt tøvet med henvisning til drepte ved stup, biltrafikk o.a. som argument for rovdyr er jo snudd på hodet. Man kan ikke bruke det ene onde for å rettferdiggjøre nok et onde - som endatil vokser.

8. Hva konkret bør politikerne nå gjøre?
Rovdyrbestanden burde drives tilbake til det vi hadde før 1990 og lovgivning likeså. Selvsagt vil en påberope seg internasjonale avtaler og vedtak i Stortinget, men alt dette er menneskeverk som har ført vårt folk og forvaltning inn på gale veier for vårt lands framtid og folkets trivsel. Det kan selvsagt snues om man vil. Den svenske statsminister sa da han ble valgt at rovdyrbestanden burde ned til det halve i Sverige. Det var en fornuftig begynnelse - som selvsagt vakte masse rabalder i blant Stockholms urbane forskerelite. Men her må man høre på folkevettet for "en ekspert er en mann som ikke tar feil i den minste detalj på sin ville flukt uti de store villfarelser". Folkestyret vårt må basere seg på folkevettet og politikere og tjenestemenn som vil tjene folket. La meg minne om at intet folkevalgt organ har fått makten fra folket i frie valg for å ta makten fra dem igjen og undertrykke dem. De skal være tjenere for folket og Retten.