Profetens plager

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no12.04.07

 

Vi finner en rekke steder i Bibelen som skildrer profetens plager. Det er skildringer fra profetene og Jesu egen munn. For enhver stridsmann i Guds rike – i slike tider som Norge og Vesten gjennomlever – er det godt å besinne seg på hva man kan og må forvente seg om en vil gå Guds ærend og være tro mot Bibelen og tro mot kallet og nådegaven.

Den som har fått et kall og en nådegave fra Gud, har ikke noe valg om han vil bli værende hos Gud. Han står under en direkte marsjordre som hviler på han dag og natt! Da går Han den vei Gud vil og sier det Gud vil Han skal si ut fra Guds Ord. Og han må vente åndsangrep både innenfra og utenfra, fra den næreste krets til verdens hån, så harde at han tror han vil måtte gi opp og omkomme. Da er det godt å tale med troende venner som er prøvd i denne strid og som skjønner og sier at slik er det og dette må en regne med! De vil gjerne tale om saken med deg for å lette børa og be for deg. Og så har de trøst som monner – fordi de trøster med den trøst de selv har fått av Guds Ord. Og sannheten er at når Gud former sitt redskap og bruker det – er Han aldri vedkommende så nær som da – selv om det langt fra kjennes slik for Herrens stridsmann.

 

Men hva sier så Herren til sine redskaper i Skriften når frafallet har spredd seg i Israel:

Marsjordren er klar flere steder hos Esekiel. Et sted blir han forholdt at om han ikke taler, vil Gud kreve blodet av profetens hånd om han ikke advarer – men han skal fri sin sjel om han taler. I Esekiel kp.2 står det: ”Jeg sender deg til Israels barn, til hedninger, opprørere, som har gjort opprør mot meg; de og deres fedre har vært troløse mot meg helt til den dag i dag. Og til barna med de frekke ansikter og hårde hjerter sender jeg deg, og du skal si til dem: Så sier Herren,- -”  ”Og enten de vil høre eller lar det være – for en gjenstridig ætt er de – så skal de vite at en profet har vært midt i blant dem.” v.3-5.  Motstanderne vil få se at Ordene fra Herren gjennom profetene – Guds munn – slår til. Og profeten får full beskyttelse av Herren – derfor må hans motstandere vokte seg for han – ikke fordi han er fullkommen – men fordi han er Guds sendebud. Profeten skal slippe å frykte for deres ord – selv om de er både ”nesler og torner” og som skorpioner der du bor.

 

Jesus visste vel om hva denne ensomme kampen gikk ut på. Ikke bare kjente Han Skriften og hva den sa om profetenes kamp helt opp til profeten og døperen Johannes. Han fikk selv til fulle kjenne det på kroppen. ”For Jesus vitnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt hjemsted.” Joh. 4, 44. Og i Matt. 13, 57 tar han enda sterkere i: ”En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.” Og har de forfulgt meg, vil de forfølge eder, for en tjener er ikke større enn sin Mester sa Jesus. Så det er ingen grunn til overraskelser for en Herrens tjener. Han må bare fortsette med målet klart for seg og en stadig dypere forankring i Guds Ord alene.

 

Jeremias`sin kamp kan man lese seg til i kp. 12, 15 og 20. Han hadde det grusomt på alle måter der han stod opp mot et svikefullt folk og en øvrighet som var spaltet og stod han i mot inntil folket og de selv gikk under, men han fikk sitt liv som krigsbytte – slik han var lovet. Og felles for alle profetene var at de var knust foran Herrens ansikt – den Høye og Hellige – men også reist opp ved Hans Ord – budskap og løfter – før de gikk til folket og landets ledelse. Og man kan fortsette å lese om Mika og alle de andre. Det er som Jesus sier: de forfulgte dem og slo dem i hjel som Han skildret det for dem om vingårdsarbeiderne som til slutt drepte sønnen og arvingen til vingården fordi de da trodde de hadde kontrollen. For ikke å snakke om apostlene som alle som en ble drept, bortsett fra fangen Johannes på Patmos.

 

Vil vi som kristenfolk i Norge i dag bety noe for folkets redning for tid og evighet og misjonsbasens fremtid - om Gud gir tid – bør vi ruste oss med den kunnskap som Gud vil utruste oss med gjennom Sitt Ord om profetene. Det blir en kamp med Ord og bønn og klar tale, til Gud gir oss den evige hvile og fred hjemme hos seg.