Presten Gelius, kjærligheten og de homofile

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no11.06.07

 

Presten Einar Gelius var med i en TV-debatt for en tid siden om ny ekteskapslov. Mannen har som teolog lært den evangelisk luthersk lære – og som prest avlagt presteløfte om troskap mot denne lære. Sammen med meget aggressive talsmenn for den homofile leir – kjører han igjen og igjen støtte til de homofiles rett til å komme inn under ekteskapsloven og deres rett til å adoptere barn. Begrunnelsen er kjærligheten – at to av samme kjønn elsker hverandre og Gud er kjærlighet – så dermed skal de likestilles med heterofile kvinne og mann som elsker hverandre.

Men man undres jo på om hva slags kjærlighet presten Gelius snakker om. Det er i allefall ikke Bibelens kjærlighet som Bibelen taler om. Gelius bruk av begrepet kjærlighet er forsiktig sagt det rene rot – og sterkere sagt – ren debatteknikk for å fremme bibelstridige synsmåter og holdninger som etter hvert når til den lovgivende forsamling og blir til lov og en folkesynd.

 

Paulus hadde også oppgjør med kjærlighet i den gresktalende verden – som dyrket kropp og bl.a. homofilien. Derfor måtte han skille mellom ”eros” og  ”agape”. Eros var den kjønnslige, fysiske seksualitet - og agape var den guddommelige kjærlighet. Og kjærlighetslivet mellom mellom mann og kvinne kan ikke rives løs fra noen av disse begrepene – uten at man gjør vold mot Skaperen og skaperverket. Dessuten sier Jesus rett ut at vi burde vite at fra begynnelsen skapte Han dem til mann og kvinne – og mellom dem skal den hele kjærlighet råde – ikke bar sex eller altså eros – erotikk.

 

Videre kan vi jo bevege oss over i 1. Kor. 13 og ”Kjærlighetens Høysang” som sier følgende:

Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, oppblåses ikke, den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; den gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannhet, den utholder alt, tror alt håper alt, tåler alt.

Kjærligheten faller aldri bort; men hva enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de opphøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

 

Noe mer egoistisk – egenkjærlighet – enn det homofile liv kan man knapt tenke seg – for det utelukker seg fra enhver mulighet til å fullbyrde Skaperens vilje med kjærlighetslivet – å være medskaper av nye liv – menneskeliv som skapes i Guds billede – menneskeliv som er mer verdt enn hele verden.

Dessuten sammenlignes kjærlighetslivet mellom mann og kvinne i ekteskapet som forholdet mellom Jesus og menigheten. Gelius vil ikke finne et eneste sted i Skriften som har noe tilsvarende om samliv mellom folk av samme kjønn – tvert imot.

 

Prester og biskoper som etter et visst opphold i tenkeboksen kommer ut som homoliberale – skal vite om de ikke har fått det med seg gjennom sitt teologiske studium – at deres tilpasningsteologi til moderne hedenskap i alle fall ikke har noe med bibeltroskap og kjærlighet å gjøre.