Pressens faglige utvalg og ytringsfriheten

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no19.11.07

 

Jeg har alltid hatt et noe reservert forhold til de som kaller seg ”den fjerde statsmakt” fordi den aldeles ikke er noen folkevalgt makt som de andre tre – og dermed ingen demokratisk makt. De er selvetablerte og endatil med en egen ”domstol” PFU. Og denne ”domstolen” har gjennom tiden sagt mye rart. Bl.a. stod den ikke opp mot, men forsvarte raseringen av Gr.l. § 100 da den ble ødelagt til det ugjenkjennelige i feb. 2006. De kjempet drabelig for Magazinets og redaktørens rett til i ytringsfrihetens navn å gjøre narr av andres tro og religion med Muhammedkarikaturene. Det har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre, men er kort og godt dårlig folkeskikk. Andres feilaktige tro skal i hovedsak møtes med sann og skarp kritikk – ikke hån. Men i dag håner man alt og alle uten at noe er opphøyet og hellig – aldeles ikke det fundament – Den Hellig Skrift – som hele vår sivilisasjon med menneskerettene og dermed ytringsfriheten bygger på. Dem håner man fordi de slår ikke tilbake med vold og drap.

 

Og det bringer oss til nok et merkelig utspill fra PFU. Norge I Dag får så hatten passer av dem fordi de har oppfordret til boikott av de som sponser ”De syv dødssynder” som TV2 driver med. Sæle skriver: ”Men han (Kokkvold) mener vi bryter ytringsfriheten når vi sier vår mening om vareboikott av ”De syv dødssynder”, med pedofil perversitet i strid med norsk lov, bespottelse av Gud, harselering med folks dype tro på at det fins en Gud som kan frelse fra synder, vulgariteter i strid med folkeskikken og normal anstendighet på TV.”

 

Den gamle § 100 var en utmerket lov med den rette frihet og orden som må til i et sivilisert samfunn. Man kan kort og godt ikke springe rundt å slenge med leppa om alt og alle – sant eller usant. Man skal ha frihet under ansvar og med gode og livsbærende grenser. Det hadde § 100 og slik lød den: ”Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har visst, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.”

 

Her hadde man et skikkelig lov som bygde landet og vernet mennesket og lovens kilde: Gud.

Det man driver på med i TV2 nå, det er å bryte ned respekten for Norges rettskilde: Gud (den mosaiske basis) og produktet av den: Grunnloven på ”evangelisk luthersk” basis. Grunnloven vitner om en slik frihetsånd som besjelet våre forfedre, sa rabbiner Aschknaze i 1904, og han oversatte den til hebraisk for at verden skulle få kjennskap til det norske folks frihetsbrev og ånd som hadde besjelet våre lovgivere.

 

At PFU ikke forstår dette, forundrer for så vidt ikke – selv om det er høyst beklagelig når de skal vokte pressens ytringer – og at de endatil unnlater å gå til angrep på dem som driver på med slike ting som TV2 gjør - er ille. Og toppen av elendighet er å angripe de som prøver å stoppe ruineringen av vårt lovverk og holdninger i det verslige regiment (samfunnet). Det må være fullt tillatt å stå opp i dette regiment – samfunnet – å si til sine medborgere at folk og bedrifter som finansierer slik kristendomsfiendtlig og sannhets- og samfunnsnedbrytende ting – deres produkter bør dere holde dere langt unna. Kall det boikott eller hva man vil – uansett er det et godt råd som er til hjelp for både folket og nasjonens nåtid og fremtid.

En helt annen sak er boikotter som ikke står på rettens og sannhetens grunn som LOs og SVs Jaffaappelsiner m.m. En rett boikott forhindrer selvsagt ikke at man i det åndelige regiment (kirke og menighet) taler og ber imot slik forhånelse av Gud og nedbryting av sannheten i blant oss. Vi skal jo være Sannhetens støtter og grunnvoll. Men i den leiren er man dessverre ofte taus av masse underlige hensyn som man ikke burde ta – absolutt ikke ut fra Skriften.