Osebergskipet, dronning Åsa og Agder

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no08.09.07

 

En rekke historiske nyoppdagelser begynner å fortelle oss mer om det norske folks røtter – spesielt kongeætta – og de peker mer og mer mot Israel og Agder. Det dreier seg om kristningsætta – Ynglingeætta – fra Halvdan den Svarte på 800 tallet og til Kong Sverre rundt 1200. Denne ætta som fikk slik gjennomgripende betydning for hele Europa og ikke minst for Norge.

 

Islendingen Snorre skriver om denne Odin som hørte til æsene borte i Uppsala i Sverige. Han og hans folk ble fremstilt som guder – og fra dem slektet vår kongeætt. (Jødenes rette navn på Gud var JAHVE og ADONAI. Den hebraiske form på Adonai vil være Aud`n eller Odn.

På gammalnorsk vil det være or som betyr ånd eller energi.) Under kraftige protester fra Universitet i Oslo – framsatte Thor Heyerdahl sine nye teorier i sin siste bok før han døde. Han mente at Odin ikke var noen gud – men en høvding som stammet fra Kaukasus og Udinfolket i Asarbadjan og kulturen nord for Svartehavet – i nærheten av Asovsjøen. Det var for øvrig i den retning også ti stammersriket (Israel) flyktet videre fra da de forlot Ninive og assyrernes rike som de var bortført til rundt år 700.

Under påtrykk fra et ekspanderende Romerrike – flyktet så Odin nord- og vestover og havnet til slutt i saxerland hvor han satt igjen to av sønnene sine – og fortsatte selv over til Uppsala i Sverige hvor han slo seg ned som en stor høvding. Man gjorde han til gud for hans makeløse fremtreden med den åttebente hesten Sleipner som man mener var tospann. Båten hans kunne gå på land og til vanns. Årsaken var trolig en stor skinnbåt som man tok av hesteryggen og spente opp med vidjer – seilte dit man ønsket – hev innmaten – rullet sammen og red videre. En rekke andre observasjoner som kamskjell, kornsorter (rugen), islandshesten med tøltgang, runene som språkforskere mener klart har slektskap med hebraiske tegn osv - peker mot stor trafikk mot Kaukasus og videre.

Underlig er det også at Harald Hårråde kunne flykte fra Stiklestad etter slaget i 1030 til Gardarike og videre til Miklagard og bli sjef for vaktstyrken til keiseren der!

 

Tore Hund reiste på botsferd til Jorsal – Jerusalem – ikke lenge etter at han hadde drept Hellig Olav. Her måtte det være kjente ruter, mye likt i språk og kultur som fungerte lenge. Spesielt interessant er det at islendingene med sin gammalnorsk fremdeles kaller Sverige med samme navn som Snorre: Svithjod. Snorre skrev om Svithjod hiint Store (hjemlandet) som skal være identisk med Skytien – i dag Ukraina og Syd-Russland. Og språkforskere på 1700-tallet kalte ganske enkelt svensk for skytisk.

Jeg kan ikke uten videre kontrollere dette, men satt sammen med det som tidligere er sagt, lyder det logisk. Nok et interessant poeng er at det synes å være et visst slektskap mellom norsk og hebraisk lovgivning bl.a. når det gjelder Odelsloven og sabbats-/jubelår. Man sikret at slektene ikke for alltid mistet sine arealer og livsgrunnlaget. Videre ble rabbiner Askenase – rabbiner i Oslo 1904 – så begeistret for Grunnloven at han oversatte den til hebraisk – et stort historisk språk. Dette gjorde han for at verden skulle se hvilken frihetsånd som hadde besjelet 1814 generasjonen og lovens røtter ned til Sinailoven – de gode lovers opphav.

 

Mangt mer kunne vært nevnt, men nå tar vi til sist fatt på oppdagelsene omkring Osebergskipet som ble funnet (utgravd 1904, altså like før 1905) i kongefylket Vestfold og relaterer dette videre til Agder.

 

Nylig var det to program på NRK som hver for seg fortalte meget interessante ting om Osebergskipet, folket om bord og hvor det kan være bygd. Informasjon som nå synes å gi Snorre og Heyerdahl helt rett.

 

1.      I det første programmet den 19.8. 2007 ble dr. Per A. Holck ved Anatomisk Institutt intervjuet. Han fortalte at de på Inst. hadde en eske med benrester etter de to kvinnene som var gravd fram fra Osebergskipet. Den ene var en kvinne mellom 40 og 50 år. DNA profilen fra pulpa (tannkjerne) viste at hun måtte være fra området nord for Svartehavet. (Asovsjøen) Men det var mange generasjoner siden. De filosoferte en del omkring at siden hun var begravet i dette store og verdifulle skipet – så kunne det være dronning Åsa – altså mor til Halvdan den Svarte. Han var den første kongen av Ynglingeætta med hovedsete på Agder. Han var for øvrig en så elsket konge at folket delte hjertet hans i fire (man ville ha en del hver) da han omkom ved å kjøre gjennom isen på Randsfjorden. Der oppe ligger en stor gravhaug etter han.

 

2.      I et meget interessant program noe senere undret man seg på hvor Osebergskipet var bygget. Man hadde funnet to vikingeskip – ett i Danmark og ett i Oslo-omårdet som begge hadde eikeved som viste tilbake til Lyngdal i Vest Agder og bl.a. tømmeret i ei stavkirke på Austad – så vidt jeg forstod. Man hadde enda ikke funnet ut hvor veden i Osebergskipet stammet fra, men skulle det vise seg at den også stammet fra Sørlandet og Agder – er det ikke urimelig å tenke at dette er nok et signal om at i Osebergskipet har man med dronning Åsa å gjøre – og hun stammet altså fra Kaukasus!

 

I vår tid da hedenskapet gror som aldri før i vårt kjære fedreland – og i økende tempo fornekter og avskjærer våre tusenårige røtter til Israel og kristendommen – og de hedenske avguder som Astarte (Babel) omfavnes høyt oppe i samfunnet vårt – er det svært interessant å merke seg at røttene våre ned til gamle kristningskonger og jødiske stammer graves fram og bekreftes på høyt naturvitenskapelig hold.

Ja, dette vil ergre de store – men enkelte små vil det more – og glede overmåte – og kanskje også ha stor betydning for land og folk!