Ørnhøi og SV og forsvarspolitikken

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no03.09.07

 

Stein Ørnhøi – gammel SV-politiker - har vært ut på noe som kan synes som en forsvarspolitisk reis, men ble avfotografert i sitt møte med representanter for den store svenske jagerflyprodusenten Saab (JAS Gripen). De ligger i skarp konkurranse med EADS (Europfighter) og Lockheed (Joint Strike fighter) fra USA.

Papirene han fikk overrekt fra Saab, ble visst videreformidlet til rette person i den norske regjering. Ørnhøi er jo ikke bare gammel SV-er, men har jo fra tid til annen gitt uttrykk for uro over den stadig dårligere forfatning det norske forsvar befinner seg i. Og det er jo bra at noen på den fløyen også signaliserer slike tanker. Det er ikke for mye av dette på venstrefløyen. For når man trekker inn i bildet hele venstresida`s behandling av forsvaret de siste årene – må en si med Kåre Kristiansen at vi er kommet i den paradoksale situasjon at de som vi før anså som en sikkerhetsrisiko – nå er blitt garantister for vår sikkerhet.(etter minnet)

 

Johan Jørgen Holst sa jo stadig vekk og ble repetert nedover i rekkene at ”Vi har ingen fiender mer”. Så brukte man forsvarsbudsjettet til andre ting, mens Russland forandret seg under rekordfart til Aftenposten skriver på forsiden for noen måneder siden: ”Russland igjen en trussel”, men nå er det norske forsvaret borte – om vi ikke får jagere, MTB-er og gjenreist hæren i full fart.

Nå avdøde general Z. Gundersen advarte jo på det sterkeste på sin 85 års dag om at dette kunne gå helt galt.

Oppi dette er det Ørnhøi tar seg en tur til Sverige og formidler papirer til Norge fra Saab. Greitt nok – han har ingen formell posisjon mer, og gjør som han vil. Men man tenker jo sitt når han snakker med svenskene - som jo er et godt broderfolk - men intet medlem av NATO. Og NATO har SV alltid vært kraftig i mot. Da er den tanken nærliggende at det hadde vært greitt ut fra SVs synsvinkel å svekke det forsvarspolitiske samarbeide til den anglo-amerikanske verden vi alltid har stått i – og orientere seg østover mot et mer nøytralt land.

 

Uten å si for mye - minner jeg om at det er folk som for lenge siden har sett for seg et russisk angrep i Nord og et fransk angrep inn mot Østfold og Syd-Sverige – hvor svensker og nordmenn kjempet sammen mot franskmennene – bl.a. svenskene med et nytt farlig el-våpen. Altså et svensk – norsk forsvarssamarbeid. Men vi holdt ikke ut lenge nok og tapte. At franskmennene kan gjøre slike operasjoner - er ikke så vanskelig å forestille seg med Saab og Volvo og de andre store industrikonsern som ligger på den andre siden av grensen og som har samarbeidet tett med de store franske statlige industrier i lange tider.

Men spørsmålet er selvsagt om Norge skaffer seg den nødvendige sikkerhet ved å sige ut av NATO-samarbeidet med sitt til nå største innkjøp av jagere til kr 70 milliarder - og begi seg inn i samarbeid med broderfolket i øst.

 

En tanke - som synes helt fraværende i de rekker jeg nå skriver om – er den hednifiseringen av landet vårt – som SV og Ap. nå arbeider så intenst for. Det hadde vært mye mer betryggende om de også kunne istemme: ”Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja.” Det betyr ikke nedrustning – som de samme kreftene stod for før siste verdenskrig, men en tilbakevending til den basis som skapte og trygget Norge og ga oss et skikkelig forsvar som vi bl.a. hadde det i 1905 og stort sett fikk leve i fred med i 1914 – da Løvland utbrøt: ”Gud hjelpe. Dei heve mista vitet og Vår Herre.”!