- Nei til flere kraftlinjer sørover til Europa

 

Intervju med Jørgen Høgetveit av Svein Villy Sandnes i Norge IDag, august 2007


- Norge må si nei til kraftlinjer mellom Norge og land sørover i Europa. Slike overføringslinjer vil i praksis føre til at vi får de samme høye strømprisene som Europa har. Det sier Jørgen Høgetveit. Han viser til sjøkabelen som nå trekkes fra Holland til Kvinesdal/Feda i Vest Agder. Den er snart ferdig, men nye kabler er under planlegging og bør stoppes.
 
I disse dager sluttføres arbeidet med å etablere en sjøkabel for transport av kraft mellom Norge og Nederland/Europa, kalt NorNed. Arbeidet har kommet så langt at det er bare snakk om kort tid før hele kabelen er kommet i land i Fedafjorden i Vest-Agder.

Kraftprodusentene ser positivt på slike kabler med henvisning til at dette vil føre til mer stabil kraftforsyning her i landet. Er det lite nedbør i Norge, kan kabelen transportere atom- og kullkraft fra land sør i Europa til Norge om natten – og Norge kan eksportere vannkraft direkte til Europa utenom danske og svenske kabler – helst på dagtid.

Høyere strømpris
Jørgen Høgetveit har som jordbrukssjef arbeidet en del med konsesjonssaker og småkraftutbygging slik at bøndene kunne bygge ut sine fossefall som en attåtnæring og også til glede for befolkningen som trenger rimelig og sikker strømforsyning. Han mener at kabelen vil føre til ulykke for norske forbrukere i form av at vi får en langt høyere strømpris her i landet. Men det verste er at man ved endrede konsesjonsregler og opphevelse av hjemfallsretten – kan miste kontrollen både over kraftverkene og muligheten til å bygge ut egne fossefall som tilsvarer en kraftproduksjonen på 40-50 Altakraftverk.

- Saken er svært enkel. Sørover i Europa er det en strømpris på fra 1 krone per kWh og oppover til 2 og 3 kroner per kWh. I disse landene er det gjerne milde vintre og høy strømpris er av mindre betydning. Vi bor derimot i et kaldt og mørkt land der det er viktig med lav strømpris både for våre boliger og våre arbeidsplasser. Derfor har vi gjennom over 100 år med skattebetalernes midler bygd ut kraftverk og levert strømmen til noe over selvkost. De store reguleringsbassengene riktig kjørt, har stort sett sikret oss strøm nok til rimelige priser. Utbyggingene av vassdrag har ikke skjedd for at noen skal tjene seg søkkrike, men for at vi skal ha billig strøm til både forbrukere og bedrifter, sier Høgetveit og fortsetter: Norge har i tillegg rikelig med andre energibærere som olje, gass, vindkraft og kanskje etter hvert bioenergi og bølgekraft m.m. Vi trenger ikke å kobles mot Kontinentet – det gjøres av helt andre storpolitiske og kapitalistiske grunner.

- Når det i praksis er fri konkurranse på kraft etter den nye Energiloven av 1991 - da vil en kraftlinje – evt. flere - mellom Norge og landene sør i Europa i praksis føre til at vi får de samme høye strømprisene her i landet som de har sør i Europa. Det er ett marked. Hvilken kraftprodusent vil selge strøm billig til norske husstander og norsk industri - dersom de får det mangedobbelte i betaling når de selger til land innen EU?  Derfor er det en stor ulykke at vi nå har fått en kabel som sender strøm fram og tilbake mellom Norge og Europa i tillegg til de kablene vi allerede har til Skandinavia. Ulykken vil bli enda større om vi nå på børsen taper kontrollen over kraftverkene våre som produserer for rundt 40 milliarder pr år og har en vedlikeholdskostnad på mellom 1-3 øre pr kWh. De kan bli solgt til utlandet og styrt derifra. Kraftverkene utgjør en større verdiskapning enn nesten alt annet i Norge.

- Hva kan nå gjøres for å forhindre det som du advarer mot?
- Den strømkabelen (verdens lengste) som nå legges fra Nederland og som kommer i land her på Sørlandet, er det i praksis for sent å stoppe. Den vil nok bli en realitet uansett, sier Høgetveit og fortsetter:
- Det er noe usikkert når prisoppgangen på strøm her i landet vil skje som følge av denne strømkabelen og hvor mye strømprisen vil gå opp. Men det er ikke tvil om at vi norske strømforbrukere og norsk industri får betale regningen i form av en langt høyere strømpris. Vi er med i EØS og underlagt to vanndirektiver, og som dommen mot hjemfallsretten viste oss – så har vi mistet mye av kontrollen over dette ”arvesølvet”.  Så jeg er ganske sikker på at vi vil få merke

konsekvensen. 

Dessuten får vi snart en CO2 avgift på 25 % på vår rene kraft. Hvor blir de pengene av? Det som nå er viktig, er at politikerne gjør det de kan for å stoppe flere slike sjøkabler – men de har dessverre gitt grønt lys til kraftverksfolkene om å tjene penger. Det var nemlig planlagt en til England og to til Emden i Tyskland. Men det viktigste er at vi benytter oljefondet og vår mulighet til å komme oss ut av EØS – og ordner vårt forhold til Europa gjennom frihandelsavtalen som gjelder ennå.

Åpent marked
Høgetveit ønsker nå at folket her i landet skal sette seg inn i hva som skjer med en av Norges mest grunnleggende infrastrukturer som vi alle er avhengig av. Ikke minst må en ta stilling til om det er riktig at disse viktige deler av livene våre skal overlates til markedskreftene og børsen og det store fellesskap i EU i strid med nasjonalstatens interesser. Det er noe som er så livsviktig for folket at det ikke bør være på børsen, ”pengevekslernes bord”.

- Vi må stille oss spørsmålet om vi er tjent med at de utbyggingene som har skjedd gjennom de siste 100 årene med folkets skattepenger - og som har skaffet billig strøm til forbrukerne og industrien, skal behandles på denne måten. Dersom først dette ”arvesølvet” selges - og kommer i hendene på utenlandske oppkjøpere, blir det mye vanskeligere å reversere utviklingen nå som også hjemfallsretten er strøket. Fedrene som ga oss Industrikonsesjonsloven og hjemfallretten visste hva de gjorde! Vet vi det, sier Høgetveit og avslutter med:
- Til sist vil jeg igjen understreke den grunnleggende betydningen det har å si opp EØS-avtalen. De store problemene som vi har også på disse områdene som jeg her har nevnt, har i betydelig grad sin bakgrunn i EØS-avtalen. Vi kan ikke bare si at vi ikke kan gjøre noe på grunn av at Norge er med i EØS. Vi kan si opp EØS-avtalen med simpelt flertall om Stortinget vil. Og vil de det ikke – bør det bli en folkereisning mot avtalen – for det som nå skjer er nedbygging av det norske folks hjem og velstand – vår felles fremtid, sier Jørgen Høgetveit.