Navnet Jesus

 

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no26.12.07 (oppdatert 27.12.07)

 

Når året nå går mot sin slutt husker en mangt og mye, men en sak skal her nevnes. Den nevnes fordi mange unge/noe eldre i dag har musikken til Sigvart Dagsland i sine platehyller og har latt tekster og musikk påvirke seg i mer enn 20 år. Og nå er det kommet en ny innspilling der den ene teksten (se helt nederst ”Tenk om det va”) er noe av det mest triste en har lest i 2007. Teksten inngår i en utgivelse på Kirkelig kulturverksted i 2007, med tittelen ”Forandring” og må vel betegnes å omhandle en eksistensiell krise i Dagslands liv om dette er hentet fra hans egne opplevelser og eget liv. Og det er mye som tyder på det etter at en også mener å huske Dagslands syn på kristen misjon, som ble kringkastet for få år siden.

 

Teksten er så langt i fra hva Sannhet er og hva Livet er, som en kan komme. Dagsland virker å være svært nedstemt når det skrives at ”Den smale, smale veien…” ”Den ville ikkje ha han”. Han refererer nok her til Jesu Ord i bergprekenen, Matteus 7, 13-14: ”Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.”

 

Mange av Dagslands disipler er i dag i samme posisjon som det kan synes at Dagsland selv er ut i fra sine tekster, der en ikke ser hvor den Absolutte Sannhet befinner seg – sannheten har blitt borte fordi man ikke lyttet til Herrens Ord og lot det dømme ens egne tanker, ord og gjerninger. Det er også slik at musikken som følger Dagsland bidrar i samme retning, nemlig utvanning av Guds Ord. Èn skrev for litt siden at nå var 40 åringer og ungdommen enige når det galdt musikkbruk på bedehuset og det var altså ikke lenger noen generasjonskløft å spore. 40 åringen var 10-15 år da tensingbevegelsen startet opp og i dag er begeret fullt og fruktene av musikkens virkning begynner å vise seg. Og dagens ungdom får selvsagt ikke inn den motgift, som man fikk før og med seg på kjøpet får de tekstene til bl.a. Dagsland. Så blir resultatet at man til slutt synger ut:  

 

”Tenk om det va

Kun ein vei frem

Som strakk seg ut

Fra hit og hjem

Og at me visste

Kor me sko

Og veien gjekk fra der me sto”

 

Dagsland står igjen som en representant for KRL-faget i skolen – der Jesus sidestilles med alle andre trosretninger som da er like sanne. Dette gir seg utslag i en sinnstilstand blant mennesker som kan betegnes slik, ”Kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet. Over ingen Himmel under blot en grav.” Fjerner man Skaperen fra et samfunn, vil man i sin tomhet måtte skape sitt eget menneskebilde, og vi vet hva menneske kan stelle i stand av egen kraft, det er kun enda mer fortvilelse og enda mer råskap og ødeleggelser. Skaperen forsøkes fjernet enten ved å direkte fjerne Ham eller ved å sidestille Guds Ord med andre verdslige ord.

 

En kan jo be og håpe at Dagsland er i den posisjon som den fortapte sønn var i, rett før den fortapte sønn la på Hjemvei til sin Far. Farens reaksjon var slik, i Lukas 15, 20-24: ”Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham. Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste kledning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter, og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet.”

 

Julen 2007 er over, men det er ikke budskapet fra Himmelen som lyder slik:

 

Navnet Jesus

 

Navnet Jesus blekner aldri. Tæres ei av tiden tann

Navnet Jesus det er evig. Ingen det utslette kan

Det har bud til unge, gamle. Skyter stadig friske skudd,

Det har evnen til å samle. Alle sjeler inn til Gud

 

Refreng:

Navnet Jesus må jeg elske. Det har satt min sjel i brann

Ved det navnet fant jeg frelse. Intet annet frelse kan

 

Jesus navn! Hvor skjønt det klinger. La det runge over jord!

Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord

For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly

Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny

 

Midt i nattens mørke blinker, som et fyrlys Jesu navn

Og hver hjem'løs seiler vinkes inn til frelsens trygge havn

Og når solen mer ei skinner, Jesus-navnet lyser enn

Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen

 

 

Sigvart Dagslands tekst:

 

Tenk om det va

Tenk om det va

Kun ein vei frem

Som strakk seg ut

Fra hit og hjem

Og at me visste

Kor me sko

Og veien gjekk fra der me sto

 

Han ser veier øve alt

Uden skilt eller tegn

De bukte seg frem

Han må velga seg ein

Den smale, smale veien

Som han kjente så godt

Har slengt han I grøftå

Den svingte så brått

 

Tenk om det va

Kun ein vei frem

Som strakk seg ut

Fra hit og hjem

Og at me visste

Kor me sko

Og veien gjekk fra der me sto

 

Så lenge han kan huska

Va han blitt fortalt

At den som går rektigt

Kan aldri gå galt

men bildet av den veien

Som va så trygg og så sann

Forsvant onna beinå;

Den ville ikkje ha han

 

Tenk om det va

Kun ein vei frem

Som strakk seg ut

Fra hit og hjem

Og at me visste

Kor me sko

Og veien gjekk fra der me sto