Nattverd - med alkohol i Jesu blod?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no24.09.07 

 

Vanligvis deltar en i en ordning med fri nattverd, men fra tid til annen kommer en litt uforvarende til nattverdutdeling hvor de har alkohol i nattverdkalken. Hvor og når denne merkelige ordningen kom inn i kirkens nattverdpraksis - at det skulle være alkohol i det som deles rundt som Jesu blod - har en aldri fått noen god forklaring på. Det vises til diverse Skriftsteder - men det dreier seg oftest om vintreets frukt/saft – som selvsagt ikke behøver å være gjæret. Alkohol i druesaften som mennesker bruker oppstår oftest ved menneskelig inngripen. Vi har det samme med de mange surmelkskulturer norske meierier ukentlig får fra Tønder i Danmark.

 

Denne praksis virker særlig merkelig på meg siden Jesus innstiftet nattverden i jødenes påske og slaktningen av påskelammet – som Han selv nå skulle være som det endelige offer for våre synder. Han brukte – som jødene - usyret brød. Dvs. at det ikke var brød bakt med gjærsoppen til hevning av brødet. Til den dag i dag sørger jødene for at alt av gjæret brød og gjærsoppens produkter er sopt ut av huset til påske. Det hører med til den store renselsen. Om dette har mer enn symbolsk betydning vet jeg ikke – men som så ofte i Skriften kan det også være et signal fra Skaperen at kroppen trengte hvile fra dette stoffet en stund for ikke å bli allergisk. Ikke vet jeg – men uansett skulle gjærsoppen og dens produkter ut av huset i påsken, og så skulle Jesus bruke gjæret druesaft til å innstifte nattverden. Han skulle altså rekke sine apostler druesaft som sitt blod med alkohol i. Det høres aldeles selvmotsigende ut.

 

Underlig er det også på bakgrunn av at Jesus ikke omtaler sitt blod som vin for eks. i Markus 14, 25 – der han i v. 24 sier: ”Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange. Og videre i v. 25: ”Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.” ”Vintreets frukt” er også brukt i Luk 22, 18 og Jesus taler om å innpode oss som grener i vintreet. Ingen av disse sammenhenger innebærer noe om gjæring og alkohol.

 

Særlig merkelig høres det ut når en vet de mange advarsler det finnes i Skriften mot alkoholen som rusmiddel og de svake som kunne falle fra troen for troendes frihet til for eks. å spise kjøtt. Da ville Paulus heller forsake kjøttet for å redde sin bror.   

 

Så vil jeg også tro at Jesus – som var Gud – en del av treenigheten – var vel inneforstått med farene for det falne mennesket med hensyn til alkoholen. Ikke bare at han kjente GTs advarsler, men Han vet alt og har all makt i himmel og på jord – som Han sier det i sin misjonsbefaling til sine 11 disipler på fjellet i Galilea. Han visste det jeg har fått opplyst ved flere anledninger. Bl.a. fortalte en god bekjent av meg at han en gang hadde med seg en ungdomsflokk til Gudstjeneste. Blant dem var det med en ungdom som hadde vært alkoholiker, men nå var tørrlagt. De gikk fram til nattverd – og fikk vinen som det uheldigvis var alkohol i. Etter nattverden kom det fra den tidligere alkoholikeren at ”den sherryen satt hardt i halsen”. Han kjente tenningsmekanismen i full sving – en kroppens tenning som vi andre har opplevd på andre av livets områder.

Jesus omtaler nattverden som en viktig gave for å få del i Han og hjelp i livsstriden – men den kan da umulig være av en slik art at en omvendt og frikjøpt alkoholiker kommer på kjøret igjen.

 

En annen bekjent av meg som også har ligget under for alkoholens forbannelse – vitner høyt og klart etter at han ble fridd ut og frelst – at ”en gang alkoholiker, alltid alkoholiker” og er i stadig diskusjon med prester som absolutt må ha alkohol i nattverdvinen uten å ta hensyn til at disse folkene fysisk og mentalt kan tenne og komme på kjøret igjen til stor ulykke for dem selv og andre.

Det går ikke an å si hva jeg mener at Leif Aalen en gang sa – at var det slik fatt med dem – fikk de i Jesu navn la kalken gå seg forbi. Det kan umulig være Kristi nestekjærlige holdning - som går ut og leter etter den ène og sier at om vi ikke eter Hans kjød og drikker Hans blod har vi ikke Hans liv i oss.

 

Jeg tror det er på høy tid at man tenker denne praksis om igjen i lys av jødenes renhets tenkning og med hensyn til våre svakere brødre som det etter hvert blir mange av i vår rusbefengte kultur.