Misjonen og utenrikspolitikken

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 25.04.07

 

Da Norge var en kristen nasjon tuftet på Grunnloven og evangelisk luthersk tro og verdier gjennom store vekkelser – dannet vi solide familier, store veloppdragne barneflokker som skapte overskudd og velstand og hjertelag. De var i stand til å sende skarer av sterk ungdom til misjonslandene med det gode budskap og hjelp mot sult og fattigdom.

Jeg vet litt om dette, fordi bl.a. min bestefars (bonde og lekforkynner) familie var på 7 barn, og tre av dem reiste til misjonsmarkene. Store beløp ble sendt ut av små inntekter. Sjelene ble satt i frihet ved evangeliet, og hendene ble hjulpet i sving til å bygge nasjonene med næringsliv og institusjoner. Fullkomment – langt i fra – men det var ufattelig mye de fikk gjort med små midler – og det største av alt er at millioner av sjeler vil vi møte i himmelen og evigheten. Det var en virksomhet som skapte fred som begynte innenfra der freden må skapes om det skal bli fred rundt en og ondskapen temmes. Nordens utvikling er et glimrende eksempel på det – hvor svensker, dansker, nordmenn og finner drev og slo hverandre i hjel i lange kriger – inntil vekkelsene etter ca. 1800 skapte ”Det fredelige hjørne av Europa.”

 

Så etter at misjonen hadde virket globalt i over hundre år – våkner så smått de politiske partier til innsats for den fattige verden, men ikke med det gamle budskap og arbeidsmetodikk – det som man før latterliggjorde på det grøvste. Nå er vi blitt nyrike Bør Børsoner (jamfør Johan Falkberget) som også reiser rundt og skal skape fred og knekke fattigdom og tørst, men nå er det penger og et helt annet budskap som bringes ut fra Norge. Noen av disse er endog frekke nok til å annonsere at de har tatt over for norsk misjon – den rene ”erstatningsteologien” i nye gevanter og tankebygninger.

- Gro Harlem Brundtland og hennes etterkommere reiser stort sett på dyre handleturer (grådighetsturer?) til Kina og andre land og sikrer feite handelskontrakter. Budskapet de bringer med seg, er Ibsen med NORA om kvinnefrigjøring og skilsmisser!

- Og i Egypt bruker man millioner foran pyramidene for å fremstille sjarlatanen Per Gynt som Ibsen skapte for å gjøre narr av Ola Nordmann på attenhundretallet. (Konf. Kirke og undervisningsminister J. Løvland).

- U-hjelpen som vi slår oss på brystet med - har etter grundige rapporter ikke skapt noe særlig fremgang i de landene hvor vi har dynget ut helt andre beløp enn norsk misjon har brukt i årenes løp.

- Og i de siste årene har man under nybabyloniseringens fane introdusert internasjonalisering og globalisering av verdenshandelen – for det er handelen som skal gjøre de fattige rike.

At vi steller oss slik – vi som har makten – at denne handelen fortsetter tappingen av mat, råstoffer og arbeidskraft og hjernekraft – kaller man for utviklingshjelp. For det første er situasjonen i verden for mat slik at hvert land snarest mulig burde produsere så mye en kunne selv og hjelpe de nasjonene som ikke maktet det til å få dele de små kornreserver som utgjør verdenshandelen, ca. 5-10 %  av verdens kornproduksjon. Så kunne vi med fordel dempe konsumet av svin og fjørfe som forès opp på ca. ¼ av kornproduksjonen i verden med kun ca. 25 % i retur i form av energi til mat – og heller basere vårt nødvendige kjøttkonsum på drøvtyggeren som skaffer oss utmerket kjøtt av den fotosyntesen som mennesket ikke kan utnytte direkte som gras, lauv o.a. Det er for øvrig i hovedsak i tråd med Skriften. Men vi driver på og skal skaffe oss billig kjøtt fra u-land som attpåtil svekker vår egen matproduksjon slik at vi må bruke vår pengekraft til å kjøpe maten ut av sultne munner.

En topprepresentant fra et afrikansk land var nylig i Norge og anklaget oss for å forsyne oss av de fattige 600 syksøstre de årlig utdannet der. De trengte dem mye bedre enn oss hevdet han med god grunn. Så kom vår statsledelse på den ”geniale” ide at vi kunne starte utdannelse av slike folk i deres land og få dem til Norge. Det slo dem ikke at tapping av evnereserver også er et ran fra fattige. Dessuten kunne vi slutte med fosterdrapet – så ville vi ha 14-15 000 barn hvert år som vi kunne gi førsteklasses utdannelse her og innenfor vår kulturkrets, og også sende noen nedover til hjelp som vi gjorde da vi var fattige på penger – men hadde hjertelag!

 

Nei, kom ikke å snakk om eller prøv og innbill oss at norsk u-hjelp og utenrikspolitikk har tatt over for norsk misjon og deres arbeid i over hundre år. Politikerne har gjennom lange tider signalisert så klart hva de vil - at vi forstår fullt ut at bl.a. å bruke noen traktorer etc. til evangelisering var strengt forbudt. Regimentene måtte ikke blandes og evangeliet ikke forkynnes for fattige. Og de gjør det aldeles ikke bedre med fredsarbeid og fremtid med bærekraft - for offersinnet og velsignelsen bærer ikke arbeidet og pengestrømmen, men et nytt budskap og sterk egoisme.