Likhetens forbannelse – og Øyvind Andersen

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no19.07.07

 

I et lengre notat om ”Det nye testamentets syn på kvinnen – og hvilken betydning det har for oss” konkluderer cand. Theol. Øyvind Andersen slik m.h.p. kvinners valgbarhet til Generalforsamlingen (i NLM), men tanken går langt videre enn det når han sier:

”Å velge kvinner som voterende medlemmer av vår generalforsamling er et åpenbart brudd på Skriftens utsagn om at kvinnen ikke på noe livsområde skal utfolde autoritet over mannen.” (uth. av meg)

Dette hevdet komiteen (Henriksen, Lyngmo og Høgetveit) som i sin tid ga innstilling til Kristent Samlingspartis årsmøte og program. Det ble selvsagt det rene opprør – og senere synes ingen å våge og løfte sin røst mot hele den sosialistiske likhetstenkningen som nå river kristenretten og forpester samfunnet vårt.

 

Men Øyvind Andersen - kanskje den mest bibellærde og bibeltro teolog Norge er blitt velsignet med i nyere tid – hevdet noe annet. Dessuten vitner hele skaperverket om at det er forskjellighet og mangfold som gir fruktbarhet og bærekraft for livet.

-         Hele mennesket vitner om ulikhet mellom de forskjellige kroppsdeler – men som er sammensatt på underfullt vis slik at de skal tjene hverandre i en helhet dog med sentrale deler som bl.a. hodet som ledende del av helheten, men avhengig av de andre.

-         Videre er mann og kvinne forskjellige – og har fått forskjellige oppgaver i livet vi skal leve her på jorden, selv om de blir ”ett kjød”. Og Bibelen taler klart om ”hodestrukturen” hvor mannen skal være den styrende som respekteres og elskes – men ikke på en slik måte at ikke kvinnen har sitt likeverd som skal elskes og æres av mannen.

-         Fra barnsben av ser vi hva som blir prioritert av gutter og jenter, selv om mange nå prøver å tvinge fram noe mot naturen. Jentene er glad i dokker og babyer og hjemmets sysler – langt mer enn guttene – som er mer opptatt av de ytre rammene fra hjemmet og utover. Dette er selvsagt ikke mindre viktig i omsorgen for familie og hjem. Dette bekreftes av Bibelen som i Mika 2, 9 som sier: ”Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som er deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem”. Verden kjemper febrilsk for at mann og kvinne skal delta med hjem og barn på lik linje – selv om det skapelsesmessig er en umulighet.

-         Kvinnen trekker i prestehabitt og fremstår som kvinne på vegne av Far i himmelen – som selvsagt er helt galt. Likeledes får vi kvinnelige forkynnere som ikke bare vitner og taler profetisk, men går langt ut over det og inn i lære- og hyrdetjenestens autoritet – klart i strid med Skriften.

-         Kvinnen kler seg i mannslignende klær og visker mer eller mindre ut den forskjellen som er Gudvillet. Moseboken lyser forbannelse over både mann og kvinne som ved klesdrakten visker ut forskjellene og skaper kjønnsforvirring.

-         Så settes likhetstegn mellom religionene som vi ser det i KRL-faget og den nye Grunnskoleloven som er på trappene. Flere andre anvendelser og pådytting av det undertrykkende likhetsdogmet kunnet vært nevnt, men la det være med denne fundamentale del av Gudsopprøret. Et opprør som tilraner seg en autoritet i skaperverket kvinnen ikke skal ha – men som flyktende menn stadig overlater mer av.

 

I dette tåkelagte landskap av forvirring og oppløsning av den mannlige og kvinnelige identitet, person-likhet også kjønnsidentitet – sklir så hele familie-, menighets- og samfunnsliv ut - og fienden med sine aggressive tankebygninger - som er mot Gud og Hans ordninger - inntar den ene bastion etter den andre. Kanskje det verste er at forkynnerne tier!

 

På denne bakgrunn er det ikke rart at vi er kommet fram til den fullstendige kjønnsforvirring med oppløsning av ekteskapet som ”det første riket” med lovgivende, dømmende og utøvende makt - som igjen de store rikene hviler på. Nå oppløses alt fra topp til bunn av denne teologien og ideologenes surdeig som har fått virke uhindret i mange titalls år. På tross av prof. E. Danbolts innstendige advarsler mot Likestillingsloven på Geilomøtet i 1977, har kirken og det ene misjonsselskap etter det andre tilpasset seg frafallet og forfallet - og er nå klare vranglærere som river menighet og samfunn sammen med kristenfolkets fiender. Dette også på tross av biskop Bo Giertz og Øyvind Andersens m.fl. innstendige advarsler.

Når man bryter ned denne u-likhet og dette mangfold i tanker og praksis - lider både mann og kvinne og ikke minst barna. Det blir en grunnleggende uorden i den frihet og orden som skal gjelde og styre i det grunnleggende ”første riket” som hele de store kongerikene hviler på. Ubehaget i kulturen vokser med voldsom styrke med ødeleggende konsekvenser.

 

Hvis det ikke skjer en oppvåkning og man tar organisasjonene med ut i frimodig kamp for Bibelen og Guds rikes orden, er Norge ut fra Skriften dømt til å gå under både som samfunn og misjonsnasjon.