Like-stillingskamp på høyt plan

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no12.01.07

 

Ingunn Yssen, internasjonal sekretær i LO, tidligere politisk rådgiver for daværende parlamentarisk leder og Ap-nestleder Jens Stoltenberg og likestillingsdirektør i flere år, er nå involvert i noe som synes å være en likhetskamp som monner, med LO-sjefen Gerd Liv Valla. Kampen har blitt så het at Aft. skriver d.d. at hun har ”vært sykmeldt de siste fem månedene. I går, onsdag, sa hun opp sin stilling i mektige LO.” Bakgrunnen er, ifølge VG, at Yssen i over tre år har ligget i strid med sin sjef Gerd-Liv Valla. Dagens Næringsliv har også omtalt konflikten mellom Yssen og Valla. LO-leder Valla avviser påstandene om mobbing. Hun mener påstandene er ”urimelige, meningsløse og feilaktige”.” Saken er jo særlig delikat for LO og deres leder som skal være de virkelige eksperter på å kjempe frem godt arbeidsmiljø og ikke minst for gravide kvinner!  Og hovedstadspressa synes tydeligvis å ha oppfattet at dette er likhetsstrid på ”høyt nivå” og flere plan. I flg. denne tidligere likestillingsdir. skal hun ha blitt anklaget for å ha blitt gravid fordi det var utenfor planen – hun skal ha blitt ydmyket åpent på jobben og fratatt oppgaver. Hun understreker selv at: ”Dette er en prinsippsak.”

 

Sosialistene har jo alltid hevdet likhet, fra buksemoter og kamp om arbeidet ved kjøkken-benken (hva som nå måtte være galt med den) til styrerom – med sterk kurs mot kirke og menighet. Men skal alt være likt og ingen hodestruktur finnes og ingen være under- og overordnet – så blir det kamp om hvem som er sjefen. Det må kanskje være grenser for likhet, selv om de i de kretser priser ”flat struktur”! Og nå synes hun å ha møtt sin overkvinne i ”Stalin-Valla” som Heltskog satte som overskrift i Vårt Land for noen år siden – da han skildret dama som jeg mener han hevdet hadde vært bekjennende stalinist til hun var over 30 og fremdeles ikke ville ta avstand fra. Etter min mening ikke så ulikt flere av våre ledende som solte seg i ”strålene” fra Pol Pot, Mao og Hoxa m.fl.

Og fra denne ideologien stammer altså likhetstenkningen.

 

Tankebygningen skaffet oss også både fosterdrapsloven og kampen for homofilien og som nå har trengt langt inn i organisasjoner og kirke i likhetens og toleran-sens navn. Her skal alt være like godt og like sant, i alle fall for alle andre enn en selv. Så vidt jeg husker, var det fru Stoltenberg sen. (f. Heiberg, utdannet jurist) som skrev både abort- og likestillingsloven.

 

Samfunnet som ville de bygge på denne ideologien omtalte George Orwell  treffende i  ”Animal farm”,  der likestillingskampen blir skildret i muntre ordelag med denne konklusjonen for den herskende griseklassen: ”Alle er like, men noen er mer like enn andre”, derfor kunne de ”mer like” ta makta og bruke den uhemmet uavhengig av skaperordning, Guds bud og lov og rett. Kanskje litt maktfordeling hadde gjort seg fordi mennesket ikke er godt – heller ikke på bunnen, som man synes å mene. (Forresten så las jeg denne boken for første gang under sosialistenes revolusjon i Etiopia. Her så jeg i praksis uhyrlighetene slik tankegang fører til i sin fulle konsekvens.)

Så ble det og blir det borgerkrig av det – fra kjøkkenbenk-, familienivå eller høyere opp - for til sist å ødelegge nasjonen. Denne ”flate strukturen” som man doserte - fungerer selvsagt like lite som alt det andre ideologiske tøvet. De undertrykte som skapes under dette regime – i motsetning til det som skaptes av Grunnlovens evangelisk – lutherske ånd og arv – får ikke den fred og glede og samfunn med hverandre som loves dem fra propagandakverna i kamp for felles likhetssak.

Prof. Danbolt sa da likestillingsloven kom at det var en totalitær fullmaktslov – og vi vet hvem som skapte den og gjorde den til lov i Norge! Det blir absolutt ikke glede for folket og bærekraft for vår felles framtid. Det var ikke for ingen ting at før protestantismen fikk tak i Norden – så slo man hverandre i hjel i utarmende kriger. Etter 1814 ble vi i benevnt som ”Det fredelige hjørne av Europa.” og voks til frie – velordnede velstandsnasjoner. Men nå sprer tydeligvis ufred seg til topps! Avslutningsvis unders man ytterligere på om det er noen som ”har snakket sammen i Ap.” og kanskje begynt å slipe knivene? Ap. omtaler heller ikke seg selv som noen ”søndagsskole” noe de for øvrig er sterkt imot, men hva vet vi?