Kjønnslemlestelse, styring og maktkontroll?

 

 

 Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no -27.06.07

 

Vi har både fra misjonshold og nå i de store media fått skildret den grusomme behandlingen som blir begått mot unge jenter i både den muslimske verden, men også andre hedenske kulturer. Det er ufattelig råskap som blir gjennomført uten bedøvelse og med skader for livet.

Skildringene fra Somalia var groteske hvor 4 voksne kvinner holdt den stakkars 8 år gamle jenta og jordmoren skar under de verste hyl og bønner om å få slippe, få slutt på smertene osv.

 

Men det man ikke får svar på er hvorfor gjør man dette? Og hvorfor gjør kvinnene dette mot sine egne døtre? En dame som ble intervjuet på TV i kveld kom med en liten forklaring: Ingen menn ville ha døtrene deres om de ikke var omskåret. Hvis dette er riktig – er vi inne i mennenes kamp for å kontrollere kvinnene i en fallen og ond verden. Hele verden erkjenner det gamle uttrykket at ”alle vet hvem mor til barnet er, men man kan ikke være sikre på hvem faren er”. Og kan ikke mannen på en god måte sikre seg at hans kone forblir hans kone og barna er hans barn så begynner altså kampen med forskjellige midler.

 

I Europa hadde vi i gamle dager kyskhetsbeltet som ble påmontert kona når mannen reiste bort for lengre tid. I Kina bant kvinnene opp bena på småjentene slik at de hadde små eller ingen muligheter til å gå særlig langt bort fra hjemmet og dets sysler. En praksis som påførte kvinnene livslange smerter og plager. Eksemplene kunne sikkert forfleres. Jeg antar – men vet ikke – om disse forskjellige måtene å kontrollere kvinner og seksualiteten på ikke bare er begrunnet i mannens sikring av sitt hjem og etterslekt – eller om det har videre sammenheng. Man kan jo tenke seg – som man ser det i de vestlige land i dag – at når det oppstår kaos på dette området – så truer det hele samfunnet etter hvert. Ingen vet snart hvem som hører til hvem og alt med reproduksjon og oppdragelse kommer ut av system og kontroll og truer samfunnet med sammenbrudd. Vi har for eksempel eksempler fra Kina hvor man bygde opp rent kvinnestyrte samfunn og hvor mennene var skjøvet helt ut av samfunnslivet og styringa.

Vi har de muslimske samfunn som dyrker seksualiteten på en så kraftig og til dels voldelig måte at de blir lovet 72 jomfruer i paradis om de ofrer livet sitt i kriger for Allah! De praktiserer også flerkoneri med rett til inntil 4 koner om en ellers makter det.

Ingen av disse samlivsformene er gode, gir de optimale forhold mellom kvinne og mann og for oppveksten til barna og bygger heller ikke sterke samfunn i forhold til de vestlige samfunn tidligere.

 

De sterkeste kulturer er klart de kristne samfunn – som styres innenfra hos kvinne og mann og gjennom dette livslange trofaste samhold bygger det sterke ”første riket” under det store nasjonale riket. Det er vel dokumentert at styrken i den vestlige sivilisasjon har vært familien med kristen rot. Selv om de sterke livskreftene kan få det til å gå galt fra tid til annen – som vi for eks. kan lese om det for kong David – så var i alle fall ikke det regelen. Man maktet på denne basis å opprettholde den gode og rette frihet og orden for kvinne og mann, uten å måtte benytte seg av slike destruktive midler for å dekke mannens og kvinnene behov på en rett måte og sikre ”samfunnslimet” slik at det bygde samlivet og samfunnslivet – uten slike livstruende og bestialske midler.

Dette er kun et lite forsøk på å trenge ned i en problematikk som ikke må drukne i de sterke følelsesmessige reaksjoner som rimeligvis settes i sving når slike ting drøftes. Det bør heller gi sterke impulser til for det første å få stopp på elendigheten – men i minst like stor grad analysere de kreftene som er i sving på dette livsområdet rundt om i verden. For uten at man forstår det til bunns – vil en heller ikke komme det til livs på en rett og fredsskapende måte.

 

Men jammen skal Norges representanter og andre folk fra Vesten nærme seg dette problemet med all ydmykhet – på bakgrunn av egen ekteskapsoppløste bakgrunn med seriemonogami og drap av 14-15 000 fostre årlig bare i Norge. Vi har et visst problem med å bli hørt og få tillit!