Kinamisjonen og Stoltenberg godt 100 år etter

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no30.03.07

 

På atten åtti tallet startet misjonsvenner over hele landet Kinamisjonen, for de kjente på den store åndelige nød som hersket blant Kinas mange millioner. Over hele Norge samlet tusener seg og sang: ”Kinas mange millioner Sukker etter fred.” (Nå: ”Hedningenes - -” ) Så samlet man inn av små midler og sendte misjonærer jorden rundt til Kina for at også de skulle få del i det glade evangelium, Sannhetens Ord som kunne sette sjelene i frihet og bygge opp landet deres. Mange fant sin grav der ut – bl.a. hele Morris sin familie – han som hadde oversatt hele Bibelen til kinesisk og ofret alt før landet åpnet seg. I dag er det ca. 100 millioner kristne bare i Undergrunnskirken som nå går med det gode budskap videre til sitt eget folk og inn i den muslimske verden mot Jerusalem.

 

Så begynner den økonomiske oppgang i Midtens-Rike – som fremdeles regjeres av kommunister. Mao og hans etterfølgere som har rasert kristne gravplasser, forfulgte og forfølger de kristne, river kirker og plager flere andre grupper, er miljøødeleggere av rang, arbeider seg inn med alle slags regimer i Afrika og Midt-Østen osv. osv.

Der og da innfinner Ola Nordmann seg. En stor del av den norske regjering befinner seg for tiden i Kina på offisielt besøk.

 

I nyhetene hører man ikke et ord om hva norsk misjon har ofret av innsats og lidelse for å hjelpe dette folket og de store resultater som har blitt kineserne til del gjennom dette arbeidet.

Nei, denne arven tar man ikke med seg til Kina. Hva kommer den norske regjering med. Jo, først var Gro Harlem Brundtland der for noe år siden med et stort følge og introduserte Ibsens Nora som det store kulturelle bidrag. Det er visst blitt umåtelig populært med sin feminist og familieoppløsende ideologi. Og nå møter Stoltenberg opp med en Ibsen byste som er reist og avduket i Shanghai! Dernest går det forlydender om at han vil omplassere en god del av oljefondet vårt til kinesisk virksomhet, tydeligvis uten å skjele for mye til det regime han står overfor.

 

Sammenligner en motivasjon, offervilje og innsats hos de som reiste ut og arbeidet i årtier for det kinesiske folk – og de som i dag reiser for å gjøre sine ”hoser grønne” for dette regime - skjønner en raskt at dette er en helt annen type folk som nå går inn i samarbeid med Kina. Det er en helt annen ideologi og motivasjon. Her gjelder det først og fremst å ”mele sin egen kake” – uten smålig hensyn til hvordan denne ”kaken” lages og fordeles”. Og det verste er at de selvsagt ikke forstår Kinas utvikling innen for rammen av Bibelens profetier som viser oss at utviklingen dette mektige landet går mot – ikke er god.

Det er mer enn trist at det gamle kristne Norge skal ha en slik statsledelse og eksportere slik ting til Kina.