Kampen om Norges fosser o.a. naturressurser

Relatert stoff:

Norsk fossekraft truet.

 
 

 


Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 02.07.07

 

Vi har gjennom de siste titalls år vært i gjennom en gigantisk kamp om norske naturressurser som bare et fåtall av de i det norske samfunn har sett helheten i. Det var en hovedsak for de som frigjorde Norge i 1905 og løftet oss i velstand, å ta kontrollen fra storkapitalen og utenlandske eiere – og føre den tilbake på Norge og norske hender ved div. konsesjonslover.

 

Nå skjer det en snikende overføring av forvaltningsretten som uthuler eiendomsretten til norsk natur og realverdier. De blir delvis overført til staten eller store kapitaleiere og satt i spill på børsene – m.a.o. er vi på vei inn i en føydal eller korporativ statsdannelse styrt av et embetsverk som vi ser det mer og mer i Norge og mer rendyrket i EU. Dette er samtidig en undergraving av maktfordelingen i samfunnet – som igjen er en grunnleggende forutsetning for folkestyret.

 

Ut i fra naturen av jord, skog, hav, mineraler og planteverdenen i samspill med fotosyntesen og innsatt menneskelig arbeidskraft – skapes alt av mat og råstoffer som igjen danner grunnlaget for livet og all økonomisk virksomhet. Alt dette var grundig og prinsipielt ryddig lagt på plass for bruk av samfunnets makt og styring av det norske samfunn – men oppløses raskt i dag. En ting er at man forandrer selve prinsippgrunnlaget i Grunnloven, men i tillegg endres også en rekke av sektorlovene i menneskets forhold til Gud, naturen og medmennesket i familien, menighet og samfunn. I tillegg til endringer av Grunnloven og sektorlovene, har det også foregått en fundamental endring av lovgivningen for administrasjonslovene (Ny kommunelov 1992-93) – hvor makten flyttes fra de folkevalgte og over til embetsverket og rådmannsstrukturen. Formannskapsloven av 1837 la makten hos folket. Torstein Slungård sa at ved godkjenningen av Ny Kommunelov forvekslet vi retten til mer lokalt selvstyre, med ødelagt lokalt folkestyre. Dette skjer samtidig med at Stortinget mer og mer gir fra seg makten til embetsverk i utlandet – noe som igjen betyr at hele Norge posisjoneres til EU-embetsverk. Dette er en full revolusjon – men en stille revolusjon gjennom korridorene – som den italienske kommunisttenkeren Gramski anbefalte for å knekke de kristne protestantiske samfunnene som de totalitære ikke maktet å knekke på annen måte.

 

I denne artikkelen skal vi bare se på en del av det som skjer i vårt forhold til naturressursene – og spesielt kraftverkene og fossefallene. Fra før har staten ranet havet og de frie fiskeriene for kystbefolkningen og sjarkflåten ved hjelp av at staten ordnet med kvotesalg til stortrålerne – som så i grådighet soper havene rene og ødelegger oppvekstområdene for fiskebestanden.

Et annet område er de store beiteressursene og utmarksressurser som Norges utmark utgjør med sine 97 % av våre landarealer. Bare beiteverdiene er store, ved å produsere ca. 13 % av det reneste sauekjøtt – i stedet for å overlate det til rovdyrene med påfølgende import av 2-300 tonn fra New Zealand. Samtidig representerer utmarka en betydelig rekreasjonsverdi som grunneieren og distrikts Norge burde få heve sine inntekter og levestandard på – i stedet for å bli overkjørt og ytterligere tappet av storsamfunnet.

Nok et område er alle festetomtene hvor Stortinget etter min mening har gjort et Grunnlovsstridig vedtak ved å gi den enkelte eier – stort sett byfolk – retten til å kjøpe festetomtene til en sterkt redusert pris i forhold til markedsverdi i dag. Det er en kjempeoverføring av verdier fra grunneierne og distrikts Norge til de sentrale strøk som stort sett styres av makteliten. Dette sikrer jo makten deres videre og er en del av ødeleggelsen av eiendomsretten og Gr.l.`s (§ 105) krav om full erstatning ved ekspropriasjon som dette jo er.

 

Og så har vi vårt hovedtema – våre kraftverk og fossefall. Her er vi midt inne i et kolossalt oppgjør som strekker seg fra ESAs domstol til oppgjør i norske rettssaler om erstatning for fossefallene til grunneierne. Nylig opphevet domstolen i Luxembourg en over 90 år gammel lov som sikret fossekraften for det kalde og mørke Norge – og som gjør at våre enormt verdifulle kraftproduksjon kan selges på børsen og ut av landet – som det har skjedd med en rekke andre bedrifter. Og her skal man huske at kraftverkenes infrastruktur er snart ferdig utbygd og har en kostnad pr produsert kwt på 1-3 øre, som man nå selger for ca. 40 øre – så skaper det verdier i 40 milliarders klassen hvert år i hundreder av år av den reneste kraft.

Når kabelen (overføringskabel for strøm) nå er ferdig og vi kobles på det internasjonale nettet for fullt – blir det helt andre priser vi snakker om som går rett i lomma på de som eier kraftverkene etter hvert. I tillegg kommer så at de endrede konsesjonslover åpner opp for at enhver EUborger kan søke konsesjon på de fossefallene som enda ikke er utbygd. Og det antydes at det enda er igjen fossefall tilsvarene 50 Alta-kraftverk – som ikke er så rent lite. Også dette må man få tak i for en så billig pris som mulig. Og her ruller og går det flere rettssaker for tiden. Kanskje den mest interessante er den som forgår i Nedre Setesdal mellom en bonde og Agder Energi støttet av Statskraft. Pressen omtaler kampen som en kamp mellom David og Goliat. Kanskje ingen dårlig betegnelse for bonden, som nå har vunnet i Tingretten og Lagmannsretten – i den siste riktignok med en lagdommer fulgt av en mann som synes å kjempe for staten. Men det ble tre mot og dermed seier for bonden.

Det Agder Energi kjemper for er å sikre seg en så billig erstatning som mulig for fossefallet. De vil ha det etter verdisetting ut fra naturhestekraft – selv om de inderlig godt vet at nå går de alle inn for at markedskreftene skal råde ved at man er innenfor EØS med sine to Vanndirektiver – så naturhestekraft og billige fosser er for lengst forlatt. Men Agder Energi og statskraft kan ikke tape så viktige prinsipper i retten – for her står det om en fremtid og store verdier – så de anker til Høyesterett som selvsagt burde holde seg både til Gr.l. § 105 om ”full erstatning” og det faktum at nå er det markedskreftene som rår og ikke makta.

 

Men hvis norsk maktfordeling og eiendomsrett skal overføres fra folket til stat og de store eiere i en korporativ stat – hvor demokrati og den rette frihet og orden går under – kan man vente seg interessante avgjørelser som maner til kamp for vår gode Grunnlov og vår gamle folkefrihet. Og det under meg ikke det minste om det katolske og delvis fascistiske EU. vil presse på i denne retning – med et norsk Storting som har mistet mye av respekten for vårt gamle protestantiske fundament i Grunnloven. Her trengs mye bønn og arbeid!