Norges Kommentar Avis publiserer her to artikler fra 2001, som det er verdt å repetere.

 

 

K.S. -kvinnesyn og det blodige århundret. I

 

 

Av Jørgen Høgetveit, 16.08.2001

 

Tilbake fra ferie - som avskar meg fra norske aviser, ser jeg at vår (Henriksen, Lyngmo og Høgetveit) komiteinnstilling til KS (Kristent Samlingsparti) om kvinners plass i samfunnet, har avstedkommet betydelig opprør og avisdebatt. I følgende to artikler skal jeg så kort som mulig skissere noe av de teologiske, ideologiske, historiske og juridiske hovedlinjer om temaet som det er nødvendig å ha oversikt over for de videre drøftinger.

 

Jeg tar utgangspunkt i Dagens leder av 23.juli som meget korrekt går tilbake til forrige århundre og den ortodokse biskop Heuch (1838-04) for å karakterisere KS sitt kvinnesyn. Heuch var en av Norges store og folkekjære biskoper, en eminent kristendomsforsvarer som stod for den gamle bibelske ortodoksi - i motsetning til liberalteologien og div. konservativ teologi som sorterer i forskjellige biter av det bibelske materiale. Han var også stortingsmann og meget samfunnsbevisst. Om det er gammelt eller moderne - mener vi at det vesentlige er å gå helt tilbake til der Norge tok feil vei, om en skal finne Bibelens og livets vei igjen. Det har vi gjort i vår innstilling. Men i frafallets og forfallets Norge blir det selvsagt storm.

 

Opplysningstidens hedenske radikale tankeverden brøt inn over Norge i menighet og samfunn på 17-1800-tallet. Biskop Heuch sa: "Himmelen er mørk og rød, det blir storm." 

 Så drog han "Ordets sverd" og gikk til motangrep i artikler og bøker bl.a. i "Mot strømmen". Og det ble storm som voks til hedensk orkan i Europa og de nordiske riker. I Norge angrep man ortodoks bibeltro teologi og maktfordeling i Grunnloven. Sverdrup ville ha "all makt i denne sal". Montesquieu sa at når maktfordelingen er tapt er alt tapt i en ond verden hvor makten må deles. Hundre år senere fikk Børre Knudsen svi for det i Høyesterett. Ø. Sørensen kaller boken sin om denne "stormen": "Tiåret som rystet Norge" Hans Jæger var sentral med sine Christiania-bohemer og oppløsningen av familien i denne kampen. Han kalte det frigjøring! Han hadde betydelig røtter ned i Ibsens diktning - ikke minst skuespillet Nora, som Gro Harlem brakte med seg på sine store representasjonsreiser ute i verden. Ibsen - denne opprører - som i diktet "Til min venn revolusjonstaleren" sier at Lucifer ble lurt av Noah. Nå allierer Ibsen seg med radikalerne og "lægger han med lyst torpedoen under arken", Noahs familieark, familien det første og grunnleggende rike (samfunn) etter bibelsk og luthersk tenkning. Det skulle skje med "kvinnefrigjøring" og oppløsning av familien.

 

Nationen hadde nylig to sider om "100-år med kvinnekamp" og om "Arbeiderpartiets kvinneforbund" av 1901.  Sentralt i kampen - som også hadde klare rettferdige elementer - stod kravet om fri abort - som ble vunnet 60 år etter. Nå skal kampen feires med tablåer som forteller om "kvinnekampen, klassekampen og likestillingskampen gjennom 100-år."  Dagen på lederplass 17.8. siterer meget riktig Garborg fra denne tid om det radikale angrepet på kristendomsfaget i skolen: "attentatet på selve kristendommen." Samfunnet er snart overtatt av disse kreftene og tvinger kirken og kristen-Norge i kne.

Slik gikk det norske hus skadeskudd mot den første verdenskrig i 1914, da sa tidligere stortingspresident og statsminister Jørgen Løvland: "Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.". Kort sagt og meget korrekt, men tross alt ble vi reddet.

 

Mellomkrigstiden ga nye opprør med sufragettene (datidens likestillere) i spissen. En av dem prøvde sågar å dytte sir. W.Churchill foran toget på vei inn - han som senere ble "den vestlige sivilisasjons redningsmann". Åndsmaktene viste at han var viktig for verdens framtid og dirigerte sin tropper. Fru W. C. reddet mannen ved å denge damen med paraplyen! I Norge drev radikalerne på med mye av det samme kristendomsopprøret i samfunnet som før krigen, men nå med mye større kraft. Skulle bl.a. kvinnene bli likestilt i samfunnet, måtte fosterdrapet bli lov i Norge. Helsedir. K. Evang fremmet loven for Stortinget. Den skulle behandles den 9.april 1940. (skriftlig dok. foreligger) Da det smalt, sa lekmannshøvdingen Ludvig Hope: "Noe er me og komne under domen, og eg trur straffa vert hard og lang." Ikke minst folkets opprør mot Gud, angrepet på familien og fosteret i den såkalte kvinnefrigjøringens navn synes utslagsgivende. (Neste artikkel tar for seg etterkrigstiden)

 

 

K.S. - kvinnesyn og det blodige århundret. II

 

 

Av Jørgen Høgetveit, 16.08.2001

 

        Ikke før var andre verdenskrig ferdig - så begynte den totalitære radikalisme med Gerhardsen i spissen å lee på seg - og det kulminerte med 68-er opprøret som styrket seg fra Universitetene i Sorbonne og Berkeley.( Kronprinsens studiested i California). De radikale angrepene kom primært mot kristendommen og grunnelementene i samfunnet, nå som før 1914 og 1940 med likestillingsideologien som sentral tankebygning og total omlegging av all familielovgivning i Norge. Her finner vi røttene til skilsmissene, fosterdrapet, homofilien, det dramatisk synkende barnetallet, osv. osv. Etter som kvinneverdiene nedvurderes og kvinnen likestilles og går ut i arbeidslivet - får Norge og Europa lite arbeidskraft, nedsatt forsvarsevne og økende import av muslimer og andre fremmede folk og religioner. Ikke ulikt det vi finner flere steder i Bibelen, bl.a. Esaias kp.3. (1930). Prof. Danbolt omtalte Likestillingsloven da den kom i 1974-75 som en "totalitær fullmaktslov" som var ødeleggende for våre frie protestantiske samfunn. Lovens arbeider forkynte klart at alle andre lover skulle harmoniseres med likestillingstanken. (Fremdeles har jeg over 0,5 m. med NOU-meldinger o.a. stoff om dette.) Det har vi i sannhet fått!

Selv reiste jeg land og strand rundt i 1978-79 med foredraget "Nå må vi våkne, Familien, staten og nye lover." Sentralt i foredraget var Likestillingsloven som jeg karakteriserte som  en krumtap i alle de andre livs- og samfunnsødeleggende lovene. Øyvind Andersen omtalte budskapet meget positivt - fordi han forstod det som mange teologer o.a. ikke forstår i dag - at river man "det første riket" ved å rive forståelsen av mann og kvinnes plass i  ekteskapet og familien, river man også samfunnet så går alt i oppløsning. Og konsekvensene kom i samfunnet med et økende flukt fra hjemmet og kvinnestyre. Tove Phil fremmet abortlov på Ap`s landsmøte og lov ble det. Kvinnestyret i Norge med Gro og Five m.fl. ble Norges Holocaust med over 400 000 fosterdrap til nå! Begge uttalte at det største de hadde opplevd som politikere, var abortloven. Da sa L.R.Langslet:  Da forstod jeg at Høyre ikke lenger var mitt parti. Han meldte seg ut. Nå likestilles stadig mer. Konf. bl.a. KRL-faget.

 

Det som har skjedd i dette hundreår, er at kristenretten i samfunnet er skiftet ut med en hedensk rett, og kvinner og barn (stadig yngre folk) har marsjert inn i styr og stell i samfunnet. Esaias 3,12 roper i nød at "kvinner og barn råder over eder" i samfunnet.

Han fortsetter om dette: "Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt." Konsekvensene kan du lese om i slutten av kp. 3 og kp. 4. Det er en juridisk og samfunnsmessig katastrofe som har skjedd. En tusenårig kristenrett fra Hellig Olavs lov av 1024 til Grunnloven av 1814 er kastet over bord - og u-lovene og dødens vei griner oss i møte. (De som ønsker å lese den grundige artikkelen av juristen, historikeren og forfatteren Paul Hofmann om feminismen, kan bare ringe meg. Den var bilag til komiteinnstillingen.)

 

Teologisk betraktet er det ikke tvil om at Stein Henriksen har rett når han ut fra grunntekstene hevder det syn vi i komiteen har lagt fram, og vi kan kontrollere det i King James at de oversettelser moderne teologer støtter seg til, er feil - og dermed blir hele resten av tankebygningen gal - med alvorlige konsekvenser for "Det norske samfunnshus". I den anledning vises til S. Henriksens to artikler og vår felles komiteinnstilling. Men midt oppi denne bitre samfunnsødeleggende kampen skal vi menn huske at etter syndefallet sa Gud "Adam hvor er du?" Adam ble gjort ansvarlig og kalt ut. Det følger ansvar med styringsretten. Vi er også pålagt å elske våre hustruer som Kristus elsket menigheten, og ikke bruke dem til pornografisk forlystelse, utskrapningsgjenstander osv. Ellers kommer det fort en harme som ikke er uten sterke rettferdige elementer. (Min avdøde mor kalte forresten abortloven for en mannfolklov.)

 

Nå er ikke bare biskop Heuch`s storm over oss, men det er orkan i kastene, "vitet og Vår Herre" er på vei ut, og man kan fort bli sittende å vente på "nødens dag" om ingen våger å stille seg i gapet til en redning for folket og be folket vende tilbake til Guds vilje i begge regimenter. Det er livets vei vi vil inn på og igjen en høyaktelse av kvinneverdier i et utdøende Europa. Der Spiegel har nå storoppslag om viktigheten av mor og barnetall - mens Norge slåss en bitter likestillingskamp!  At mange blir skjelvne i slikt uvær er forståelig, men ikke akseptabelt. Hvorfor skulle vi frykte mennesker som bare er et pust, og ikke Herren som er himmelens og jordens skaper, Han som skaper av intet og er fra evighet til evighet. Vi bør være en flokk som kaller vårt folk tilbake til en ortodoks bibelforståelse og Grunnloven, og arbeider for at kristenretten igjen skal finne rom blant oss. Hellig Olav gjorde det og mange etter han løftet vårt folk i rett, lykke og velstand. Skal vi være som Håvamål sier det når de sier at "u-år på menn" er det verste uår som et folk kan oppleve?  Stormen er et sikkert tegn på at satan frykter å miste sitt bytte. La han igjen gå slagen bort fra Norges landemerker.

 

Om det lykkes våre motstandere å overta dette lille håpets parti - ved å drukne saken i detaljer og rabalder og vranglære - vil mange trekke seg tilbake med sorg. Da regjerer kvinnestyret snart fullkomment i kirken, organisasjonene og samfunnsinstitusjonene - og konsekvensene er allerede på vei og fester grepet. De som til slutt vil lide mest er kvinner og barn og selvsagt samfunnet og nasjonen. Det har jeg sett i de mange u-land hvor jeg har arbeidet.