Julens budskap – det livgivende lys

 

 

1.

Det var en liten solstråle som hadde hørt tale om mørke.

Og den lurte spent på hvordan det så ut.

Så dro den av sted, for å lete etter mørket.

 

Den lette i trange kroker, inn gjennom små vindusruter, oppe og nede og over alt.

Men mørket kunne den ikke finne, for hvor den kom ble det lyst!”

 

Jesus er det livgivende lys, og julens budskap!

 

 

2.

Be, i denne julen, om at Norges grenser også denne julen blir verget fra fremmede styrker og at landet igjen kunne komme tilbake til den tro som vi synger om i Norges Fedrelandssalme:


Gud signe vårt dyre fedreland

Tekst: Elias Blix (1836-1902)
Melodi: Christoph Ernst Friedrich Weyse (1774-1842)

Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
Som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
Og honom i trengsla trygde.
Du varna vårt folk og gav oss fred
Og landet med lov me bygde.

Vil Gud ikkje vera byggningsmann,
Me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss Gud så me kan bu
I heimen med fred og hyggja.

No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd
til groren ein gong er mogen.

 

 
Gud signe vårt dyre fedreland,
og lat det som hagen bløma.
Lat lysa din fred frå fjell
til strand
og vetter for vårsol røma.
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma.

Vårt heimland lenge i myrker låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymde;
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
Og ljos over landet strøymde.

Og Noreg det ligg vel langt i nord,
Og vetteren varer lenge;
Men ljoset og livet i ditt ord
Det ingen kan setja stenge.
Um fjellet er høgt og dalen trong,
Ditt ord heve då sitt gjenge.

So blømde vårt land i ljos og fred,
Det grodde so grønt i lider,
Men atter seig natt på landet ned
Med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
Og du lyste opp omsider.

 

 

3.

Så ønsker vi deg en velsignet jul og et godt nytt år og hilser med

første verset av ”Jesus så alltid på syndere først”:

”Jesus så alltid på syndere først, det ble meg min redning og fred.

Synden var stor, men Hans nåde var størst, og jeg fant min frelse i det.

Men i blant, tårer rant, jeg så forsakelsen drømmer forsvant.

Men et fikk jeg møte det mer.

 

Ref: Jeg vet min gjenløser lever, og når mitt livsverk til grunne går.

Han som den siste på støvet står, og da skal jeg skue min Gud.

 

(Sangen kan i sin helhet høres på linken www.kommentar-avisa.no/Andakt/Andakter-2006/Andakt_01.01.2006.htm - sett av tre minutter til det!)