Innlegg i bibelgruppe — Vennesla, fredag 13.04.2007

 

 

Av Jørgen Høgetveit

 

Takk for innbydelsen til å være sammen med dere i bibelgruppen deres.

Da vi avtalte denne kvelden, antydet man at vi kunne samtale om noe av det jeg hadde framme på Bedehus-kvelden om ”Israel, folkene og Norges forhold til Israel.” Så derfor har jeg samlet meg litt om det viktigste hovedpoenget som jeg innledet med den kvelden. Det dreier seg om å bli værende i den åpenbaring som Israels Gud har gitt oss gjennom sitt folk. Da når vi selv målet, får være med å gjennomføre Guds frelsesplan og ta vare på Hans folk.  Det skulle jo også være en sentralt tema i en bibelgruppe og få understreket hvor viktig det er nettopp å holde oppe slike samlinger som dere har her.

Da jeg antydet 15-20 min, mente en det var for snaut – og hvor langt det blir til slutt, er jeg ikke helt sikker på, men vi får se.

Etter at jeg har hatt en innledning — kan vi jo samtale sammen om det — og ellers ha det som dere pleier å ha det.

 

Men la oss først be:

Takk for at Du har gitt oss Din åpenbaring. Fest våre hjerter og våre tanker i Dine Ord og Din virkelighet og øv oss i å tenke dem og leve i dem. Takk for påsken vi har fått gjennomleve i vissheten om at du døde for den enkelte og er oppstanden! Amen.

 

Vi skal begynne med å lese fra endetidssamtalen mellom Jesus og Hans apostler i Matt. Kp. 24 v. 1-14:

”Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger. 2 Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes stensten som ikke skal brytes ned. 3 Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende? 4 Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill! 5 For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill. 6 Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. 7 For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. 8 Men alt dette er begynnelsen til veene. 9 Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. 12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. 13 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. 14 Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.”

 

I. Ikke føres vill:

Det er viktig å merke seg spørsmål og svar her. Apostlene er opptatt av Tempelets storhet — mens Jesus forkynner dem at av dette skal det ikke bli stein tilbake på stein, noe som skjedde konkret ca. 70 år senere og ca. 1 million jøder ble drept i Jerusalem. Dette voldsomme utsagnet gjorde at apostlene blir opptatt av endetiden og når dette skal skje. Men det Jesus er opptatt av å si dem er følgende: ”Se til at ingen fører eder vill.” Og Han fortsetter med å advare mot de mange Messiaser som skal si: ”Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.” Så forteller Han dem at de skal høre om ”krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme, for det må så skje, men enden er ikke enda.”

Og Han taler om nok en del sentrale tema: urettferdigheten skal bli stor og kjærligheten kold. Men den som holder ut skal bli frelst. Og Han avslutter med noen ord om misjon: evangeliet skal forkynnes som et vidnesbyrd for alle folkeslag, da skal enden komme.

 

Dette var og er Jesu hovedanliggende, at vi ikke må drives bort fra Han og den sunne og sanne lære fra den hele Skrift og Skriftens sentrum, Jesus selv. Og det er ikke en hvem som helst Jesus. Nei, det er Han som var lovet av profetene, unnfanget ved D.H.Å., født av en jomfru, Guds Sønn, den andre Adam som skulle gjenopprette hva Syndefallet hadde forårsaket og ble døpt til hele verdens synd i Johannes dåpen. Levde et totalt rettferdig liv etter Guds vilje og ofret det frivillig på korset — for deretter å vise seg som seierherre over død og grav.  Alle andre avskygninger av Messias som skal være både her og der — advares vi innstendig mot. Gå ikke der ut, følg ikke etter — avvis det blankt. Det er surdeigen til de skriftlærde.

Gud er trofast og han er trofast mot Sitt Ord og sin målsetting, om vi begynner å innbilde oss noe annet av forskjellige grunner. Han mener det samme i dag som for tusener av år siden og mener det samme både om den enkeltes frelse, menighetens liv og lære og samfunnet. Og vi får ikke Guds hjelp — aldeles ikke i samfunnet — om vi forlater Hans Ord i hjerte og forkynnelsen i menigheten. Gud trekker velsignelsen bort og ber oss merke oss hvordan det går oss, vårt samliv, vår økonomi og naturen rundt oss og fl.a. faktorer.

 

Også  Luther hadde til fulle forstått hovedsaken og farene når Han sier: ”Den største advarsel i Skriften er at en skal vokte seg for falsk lære.”  Og han sa videre om:  BIBELLESNING
Hva nytter det om en leser mange bøker, men likevel alltid holder seg borte fra den rette hovedbok? Drikk mer av selve brønnen enn av alle de små bekkene som har ledet deg til brønnen
.”

Og hvordan det ville gå i Guds hus, menigheten, uten Guds Ord, uttrykte han slik: ”GUDS HUS: Herrens hus er der Gud bor, og han bor der hans ord er. Hvor hans ord ikke er, der bor han ikke og der er heller ikke hans hus.” Det gjelder vårt private hus og det norske hus og ånden    evt. åndene som måtte bo der når frafallet tiltar.

Og han hadde vektige Ord også om hvordan vi skulle ta mot dette Ordet:  GUDS ORD: Mange mennesker hører Guds ord og lærer likevel ikke noe av det, fordi de nok regner det for å være et ord, men ikke Guds ord. Når vi hører Guds ord, må vi ikke feste oppmerksomheten ved det mennesket som taler, men ved Gud som underviser oss gjennom det.

For den som tror og holder Kristi ord, er himmelen åpen, helvetet lukket, djevelen fanget, synden tilgitt, og han er et barn av det evige liv.”

 

Nå vil kanskje noen si at det kjennes stikk mottsatt. Jeg har det ikke godt i mitt hus selv om jeg holder meg til Ordet og ber og kjemper.

Jeg får stadig inn telefoner fra kristne som nå virkelig kjemper og som opplever at de opplever seg ensomme, plaget både innvortes og utvortes. Lite mat er det å få både i kirke og bedehus. Da skal du få ta med deg  det som både Luther sier og som også Øyvind Andersen som understreker så godt i andaktsboken sin ”Ved kilden.”

 

Først Luther om: ”ANFEKTELSER
”Troen er aldri sterkere og herligere enn når trengselen og anfektelsen er på det verste.

Gud beskytter dem som setter sitt håp til ham. Han prøver troen og tillater anfektelse. Men han forlater ikke sine, men forløser dem desto mer til sist med ære og samtidig til stor nytte for andre mennesker.”

Ø.A. skriver den 12. april ut fra Es. 50,10: ”Hvem blant eder frykter Herren og hører Hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud!”

Og så forklarer han hvorfor det kan bli slik for en kristen— noe som vi må regne ekstra med i vår frafallstid. Han sier ”Men erfaringen viser at ingen kan ha det så mørkt som nettopp de som er gudfryktige. Det kommer ikke minst av at de alltid ser sant på seg selv. De ser sant på sine omgivelser og de forhold som de lever under. De har heller ingen falsk trøst noe sted, og har ikke noe å støtte seg til av det som mennesker ellers ofte støtter seg til. Derfor kan det faktisk bli for dem som om de vandrer i mørket og intet lys skinner for dem.” Vi dømmer oss selv og undres om vi kan høre Herren til – vi som snubler gang på gang! Men Bibelen vet jo at vi er støv og sier at vi skal  fly til Frelseren daglig og unfly dommen. Ja, vi skal har barnekåret og barneretten og en som treder fram for oss i himmelen – for at vi skal finne nåde og hjelp i rette tid. Og det må i aller høyeste grad gjelde når barnet er i nød!

 

Da er det godt igjen å vende seg til det Ordet som er vår eneste trøst. Der vi kan klamre oss til det navnet som vi ble frelst ved og som har båret til denne dag og som skal bære oss gjennom all slags avfeldighet. (En mor hadde mange barn. Nå skulle de feiere hennes 90 års dag – men hun var blitt kraftig senil og kjente ingen av barna etetrsom de presenterte. Da spurte eldste sønn: Men Jesus da – Han kjenner du: ”Jesus ja, han snakket jeg med i dag.” Det nye menneske lever der inne og blir ikkje senil og kjenner troens opphavsmann og fullender. Det er godt å tenke på når årene og mørket stiger.) Og la det være klart at går vi dit og er der—da har vi ”lys midt i mørket”. Også i det mørke som sprer seg i Norge i dag og synes bare å bli verre og verre. Men realisten Jesus undret seg:

 

II. Urettferdighet og kald kjærlighet.

Om jeg finner troen på jorden når jeg kommer igjen, undret Jesus seg mens han gikk her nede. Det er det samme Han taler om i det vi las innledningsvis om urettferdigheten som tar overhånd og kjærligheten som blir kold. Kjærligheten er av Gud, ja, Gud er kjærlighet!

 

Og dette forstår en mer og mer av ettersom utviklingen går og en ser hva som skjer. Tidligere har jeg vært innom flere av de tingene jeg nevner nå – og dere har kanskje noen av de talene dere fikk skriftlig og hvor dette er nevnt. Kort nevner jeg derfor noen hovedpunkt:

 

Men aller først. Jesus taler om urettferdigheten som tar overhånd. Og så vidt jeg kan forstå, må det ha med den grunnleggende rettferdighet vi har i Kristus – og som skaper de nye liv også i forhold til budene og gjør at troens barn er salt og lys i verden.  Og her er jeg redd vi rører ved kjernen i endetidenikke bare urettferdighet, lovløshet men også denne onde kulden. (Jeg gjentar)

Er man ikke rettferdiggjort i Kristus og blitt en ny skapning befestet i denne sanne og sunne og frigjørende lære – da går det ikke bare galt med en selv, men også de hus man lever i. For å si det enkelt. Får man ikke leve i troen på Rom 8,3 og 4, så begynner det å skje mye galt. Der står det: ”For det som var umulig for loven i det den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, i det han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet  -  for at lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.”

Det er lysten – begjæret - som har overtatt når vi vandrer etter kjødet. Og om dette sier Luther: ”Når en har fått alt en vil ha, er det likevel ingen ro for menneskehjertet. For begjæret er like så umettelig etter at ønskene er oppfylt som det var før.” En ganske god karakteristikk av tidsånden i Velstands-Norge.

 

Derfor er det så dødsens alvorlig det som skjer i det norske hus på en rekke fundamentale områder – og fører oss bort fra rettferdigheten og inn i begjæret – og Skriften sier du skal ikke begjære:

 

Vi kan nevne en rekke områder:

1. Bibeloversettelser som sterkt avviker fra de rette grunntekster. Jeg sier ikke mer om det, men minner bare om at det er Bibelen av 1930 og 1988 jeg holder meg til. Og for dere som leser engelsk, er King James av 1611 en sikkert kilde. Jeg har en liten brosjyre med meg til dere i kveld hvor dere kan lese hvor mye som er forandret og utelatt.

 

2. Joint declaration. Erklæringen om rettferdiggjørelsen som man samtalte med katolikkene om i 30 år og etterhvert kom fram til en omforenet forståelse slik at DNK har forlatt diamanten i den evangelisk lutherske tro: rettferdiggjort ved tro alene uten gjerningar.

 

3. Poorvoerklæringen etter en liten by i Finland der man ble enige om å forlate det bibelske kirke/menighetsbegrep om den usynlige Guds menighet av troende  basert på den sanne lære over hele jorden. Nå tenker man kirken som en utvendig organisert og synlig størrelse med biskopen på toppen som også må ha pavelig suksesjon for å bli rett prest – biskop. Slik tenker ikke en sanne kristen.

 

4. Teologisk/vitenskaplige angrep på Skriften av språkfolk

Den siste på banen var dr. Ehrmann som både Aftenposten og Verdibørsen slo opp med brask og bram. Teologen som  nå ikkje visste hva Jesus hadde uttalt fordi alle avskriftene ikke lenger var å lite på. Så nå hadde teologen blitt agnostiker. Og vi får mange slike etterhvert. Hør ikkedem!

 

5. De gnostiske evangelier er det gitt ut en hel bok om for en del år siden med forord av Jacob Jervell. Disse ”evangelieneavviker til dels sterkt fra de vi har i Bibelen – og de er besmittet med mye gresk filosofi og tanker som oppkom i menneskehjertet. De har ikke det endelige beviset: Jesu åsyn og blodets røde tråd og Hans oppstandelse.

 

Da apostlene skulle ta seg ut en ny apostel etter Judas, hva så de etter da? Jo, det sier de i Ap.gj. 1,21 – 22: ”Derfor bør en av de menn som vandret sammen med oss i all den tid den Herre Jesus gikk inn og ut hos oss, - - - - og i v. 22. ”- en av disse bør sammen med oss bli vidne om hans oppstandelse.”

 

6. Vitenskapelige angrep på læren fra 1. Mosebok.

Naturvitenskap har gjennom hundreårene nedkjempet teologien på en rekke områder. Farligst synes det de har gjort mot 1. Mosebok om skapelsen og Syndefloden hvor de har laget sin egen surdeig som snart gjennomtrenger hele folket vårt, og sprer mistillit til Ordet og tar troen fra skoleungdommen.

Når Skriften så klart og tydelig sier det slik - så må det være slik:

”Ettersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.” 1. Kor. 15,21. Adam og Eva er ingen myte!

 

Rom 5,12: ”Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle—–”, så kan ikke Adam og Eva stå på døde fossiler fra millioner av år tilbake. Og Syndefloden omtaler Jesus selv som helt reell.

v.17: ”For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså: likesom èns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også èns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker; for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet.” (Es. 53,11)

 

Andre såkalte vitenskapelige angrep om div. fenomen kommer nå tett som haggel. Vi har en prof. I USA som sier det var is på Genesaretsjøen som Jesus gikk på, mens Skriften sier at det var bølger og at Peter sank i sjøen.,

Jesu grav og hans ben skal være funnet – og da er jo hans oppstandelse og seier over døden bortforklart, osv.

Og så kommer man selvsagt til å oppdage en forfalskning av Messias – en lysets engel – både her og der. Bare vent å se. Det er et must for den uomvendte sjel å slå fast at ”Det er ingen Gud det er all deres tanke” – for sjelen har ikke ro. Vi må be Gud fortsette å gjøre deres sjel så urolig at de gir opp og søker hvile hos Ham.

 

7. Opplevelseskristendom av mange slag – i stedenfor det hjerte som er knust av dommen og med et sønderbrudt hjerte  får komme til Jesus med sine synder og sitt hjerte og finne legedom i Hans sår.

 

Det vil ikke finnes grenser for hva djevelen og menneskefornuften vil hoste opp for å fange menneskesjeler i endetiden. Da er det en redning: Skriften, det står skrevet og det står atter skrevet, og Skriften alene.

Det minner meg om alkoholikeren som må ha svirebrødre – for å kunne finne litt lise for sjelen i at ”du er ikke bedre enn meg osv. Og merk deg at de stadig dukker opp med dette ved juletider eller foran påske eller andre kristne høytider. Og ettersom frafallet øker - øker hån og spott og også Israelhatet, hatet mot Guds folk.  I en nettavis i dag ser eg at det skrives rett ut: ”Kristne forfølges i Sverige” mens andre religioner som de er redd for - tier de om.

Den norske folkesjel og det norske offentlige hus er under full ombygging etter andre lærdommer enn de som tidligere bygde huset på hjørnestenen Jesus Kristus.

AVGUDER av alle slag er på vei inn i fedrenes hus: Avguder er ikke bare statuer og bilder, men enhver tro som et ugudelig sinn selv finner på om Gud, uten at den har noen støtte i Skriften.

 

III. Hold ut til enden og frelses

Det er mange skildringer av endetiden i Bibelen. Det er jomfruene som sovner inn, det skal være som i Noahs dager sier Jesus, man kan også lese om huset som skal være ryddet og rent – som en endetidsskildring – dette huset som på ny besettes av den onde ånd som ble drevet ut, og nå med mange av dens onde følgesvenner.

 

”Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.”

Det gode budskap gir vi ikke opp å spre. Gud åpner dører som ingen kan lukke til! Det sier Skriften til de som har liten styrke, men har tatt vare på Herrens Ord.

 

Under de mørkeste tider i 1940 talte sir Winston Churchill til det britiske folk og sa: ”Gi ikke opp!” ”La dem bare gjøre sitt verste, så skal vi gjøre vårt beste!” Vi trenger åndelig kampmot og tillit til Han som har innblest den hele Skrift og aldri har reist slagen fra et eneste slag.

Til sist nevner jeg et Ord som jeg har bedt over i mange år: 2. Krøn. 20. En kar borte på Vestlandet har også lagt det som hovedord på sine hjemmesider - og jeg synes å se flere ting som skjer i landet vårt som peker hen i mot at Gud lar fiender av våre fiender angripe hverandre og rive hverandre ned – og seieren gis til Guds ydmygede folk.

 

Og så vil jeg minne dere om nok en ting. I de mørkeste tider i 1941 talte WC og sa vi skulle kjempe med all den makt Gud ville gi oss, og så hadde de det britiske imperium rundt seg til hjelp. Vi har et stort misjonsimperium rundt oss – millioner av omvendte sjeler som vi må be om å be for misjonsbasen Norge. Jeg har allerede fått god tilbakemelding fra Etiopia, Men vi har mange flere store misjonsland å mobilisere – ikke minst de hundre millioner i Kina som nå er frimodige trosvitner gjennom den muslimske verden på vei mot Jerusalem – der Jesus kommer igjen.