Ideologier, endetiden - og Norges framtid

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no28.11.07  (Første gang publisert 31.07.1999)

 

I Dagen for 29.juli d.å. kommer Ingv. Seglem (I.S.) med noen nye tanker i den pågående debatten mellom undertegnede m.fl.. Det dreier seg om to ting:

 

- betydningen av den pågående debatt og en

- etter min mening - en noe kuriøs forståelse av ideologiene og profetiene om dyret.

 

Innledningsvis sier I. S. at debatten "fører vel ingen steds hen?»  Et slikt utsagn fører i allefall "ingen steds hen", annet enn til å lamme debatter, forvirre kampen mot tankebygninger som Bibelen ber oss rive ned - og hindre folk fra å samle seg til angrep på tankebygninger som gang etter gang har sendt og sender Europa ut i de forferdeligste opplevelser og forfører enkeltsjeler på vei mot den evige fortapelse.

 

Jeg har ikke tidligere funnet plass til å sitere konklusjonen og avslutningen på Olav Valen-Sendstad (OVS) hefte om tankebygningene/ideologiene og kreftene som betegnes Moskva og Rom (ekstern lenke), men tiden synes nå inne til å sitere hele avsnittet:

”Som konklusjon til all som leser og hører dette vil jeg si:

Hold ditt hjerte, din sjel og ånd langt, langt borte fra alle Moskvas og Roms veier. Inngå ingen allianse med dem i tanker, ord eller gjerning. Forbli fast ved Guds ord og troen på den Herre som kom første gang i kjød og kommer annen gang i herlighet. Han er jordens og folkenes, kongenes og herrenes, tyrannenes og forfølgernes dommer: herrers Herre — kongers Konge.”

 

Hensikten med å bruke tid og krefter på denne debatten - er nettopp å advare mot at det "norske bibelske lutherhus" (Grl. § 2) skal undergraves av Roms (skjøgens) frafalls makt inn i de norske menigheter, og Moskvas diktaturmakt inn i vårt samfunn og institusjoner. Man må lite ha fulgt med i begge regimenter (det åndelige og det verdslige) om man ikke har sett at Norge er på full fart inn i disse livsfarlige sammenhenger. Mitt håp er at vi skal vriste Norge ut av de verste følgene av disse ideologienes/ tankebygningenes makt over Norge inn i endetiden - og redde sjeler som er fanget i deres garn.

 

At det fremdeles ikke skal kunne kjempes mot, i begge regimenter - som I. Seglem synes å mene - er en selvoppgivelsens holdning i hvis rekker undertegnede ikke har tenkt å melde seg inn. Til det har en en etterslekt og mange medmennesker som sukker og ber for sine. Vi har mer enn nok av «rever i røysene» og «freds-profeter» som forkynner fredsbudskap i en ulvetid! Disse er ikke ukjent hverken fra Bibelen eller i nyere Europeisk historie, men Guds barn burde ikke finnes i disse rekker, men være i «murbrotten - til en redning for folket». For eks. Stefanus kunne selvfølgelig ordlagt seg forsiktig og «klokt» og realistisk», og sluppet greit ifra det. Det samme kunne profetene Jeremias og Jonas, som ikke orket mer, men likevel fortsatte å tale sannhet til presteskap og konger, i klar forståelse av at Gud er Gud for begge regimenter, selv om Han styrer dem med forskjellige midler.  «Din vilje skje, i himmelen som og på jorden.» Det er også du og alle troens barn kallet til som kristne. «Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder,-» Den profetiske opppgave er: Rive og bygge.

 

Så er vi over i profetiene om endetiden hvor Ingv. Seglem påstår følgende: «Samtlige relevante profetier forteller oss at det er sammenblandingen av politikk og kristendom som er faren.»  Hva da med profetens tale til landets politiske ledere om frafallet og tross mot Guds vilje, avguderiet som førte nasjonen inn på dødens vei, at Gud er Gud for begge regimenter, at vi har en Grunnlovs § 2 som i flg. prof. Robbestad i Kirkeretten av 1957 sier at den norske stat er konfesjonsbundet. Det er en feil sammenblanding som er farlig og det skal vi se på i forbindelse med «Skjøgen og Dyret». I.S. sine tanker minner farlig mye om Gerhardsens taktiske utsagn om at «kristendommen er en privatsak.»

 

Ideologiene i profetiene og endetiden.

Etter dette svært så lite nyanserte og ubeskyttede utsagn, fortsetter I.S.  med å si at «Amerika er «det andre dyret» i Joh. Åp. 13,  og en fallen protestantisme sammen med den katolske kirke er «det første dyret». Dette er fjernt fra både Olav Valen-Sendstads, undertegnedes og en rekke andre profetifortolkeres forståelse av slike skriftsteder.

 

OVS`s forståelse går i korte trekk ut på at vi lever i «revolusjonens og motrevolusjonens» århundre. Det er et dødelig hat mellom kommunismen og fascismen, «mellom Moskva og Rom. - Det er likeså iøynefallende at begge disse dødsfiender representerer den ekstreme antikristelighet, både i åndelig og politisk henseende. Og så kommer flere meget forklarende sider: (s. 87 - 92) De går i korthet ut på følgende:

 

Skjøgen og Rom , den «paveledede jesuittfascisme beskriver han ut fra 2. Tes.2,3f. hvor det er tale om et frafall fra en tro de hadde i Middelalderen. Altså et religiøst frafallent system. Etter advarselen om å la seg dåre sier Skriften: «For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn, han som står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud. . v.9. Lengre ute tales det om villfarelsen sendt av Gud slik at de «må tro løgnen». OVS konkluderer: «Kan det gis en enklere beskrivelse som passer så fullkomment nettopp på paven og det vesen han leder i Rom?» Det ref. også til Joh. Åp. kp.17 hvor «syndens menneske» omtales som «skjøgen» som skal ødelegges av «dyret».

 

Dyret og Moskva. Her møter vi en antikristelighet som er «av en sådan art at det helt utvunngent passer inn i den beskrivelse vi får av «Dyret» i Johs. Åp. 13,5: «Det ble gitt dyret en munn som talte store og spottende ord, og det ble gitt det makt.... Og det åpnet sin munn til å spotte Gud, til å spotte hans navn og hans bolig, dem som bor i himmelen. Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og det ble gitt makt over hver stamme og folk og tunge og ætt. Og alle som bor på jorden skal tilbede det . .  v.16. Så får vi omtalen av dyrets merke. Ateismen forkynner at mennesket er et rent biofysisk vesen uten ånd, et høyerestående dyr i en evolusjonær utviklingsrekke. De fornekter alt om «sjelens udødelighet og troens salighet.» OVS konkluderer: «Kan det gis en enklere beskrivelse som bedre passer på det ateistiske, kommunistiske diktatursystem. En rekke andre kjennetegn på disse systemer trekkes fram, men vil føre for langt her. Kort nevnes at de har fellestrekk  som at de er verdens-omspennende, de har makt i alle folk, de hater og forfølger de sant troende og jødene. Konf. Joh.Åp. 13,1,7 og 17,1,9 f. «

 

OVS har også interessante utredninger om lokaliser-ingen av disse verdensmakter som det vil føre for langt å komme inn på her. 

 

Roms og Moskvas kamp og ødeleggelse. Så kommer vi til kampen mellom disse to verdensmakter i Joh. Åp. 17: Dyret og de makter som er med det «hater skjøgen og gjør henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild». Slik har det alltid vært. Satans makter kommer i strid med seg selv og går under. (Mat. 12,26) OVS konkluderer: «Ja- nettopp så er det. Det inngår i Guds råd og plan at mot endens tid skal de sataniske makter stride med hverandre, og Gud selv skal gjøre dem til intet bl.a. derved at han lar dem gjøre seg selv til intet i sitt dødsfiendskap.»

 

Under den siste verdenskrig spurte den kjente journalist H.G.Wells 27.10.-42 i The Times: «Hvorfor bomber vi ikke Rom? - Rom er ikke bare senteret for fascismen, men det har også vært pavens sete - han som har vært en åpen alliert av nazi-fascist-shinto-aksen (Berlin-Rom-Tokio-aksen) siden han kom på tronen, han har aldri fordømt de avskyelige aggresjoner, mordhandlinger og grusomheter som de har påført menneskeheten,-»         Nå gjør de seg om til fredsstiftere og hjelper «disse forbrytere til å unnkomme». (Konf. også Brennpunkt om «Rotteveien».) Han avslutter: Hvorfor bomber vi ikke Rom?» OVS sier hvorfor, ut fra J.Åp. 17,16 at Rom ble spart til «dyret» som skal ødelegge «skjøgen» Da skal hennes plager og undergang komme på en dag. (J.Åp. 18,8.)

 

På denne bagrunnen er det OVS kommer med den kraftige advarsel - som ble sitert innledningsvis - mot å bevege seg på Roms og Moskvas veier. Derfor bør vi som kristne også advare kraftig vårt kjære Norge mot å begi seg inn på disse veier, for samtidig som «mulm dekker jorden» skal Herrens lys oppgå over Israel og jødene. Her kan nevnes flere steder i profetene, Rom. 11,25-26 og en rekke andre steder. Herren, bør vi følge og støtte Hans folk og holde fast på fedrenes vei for det norske hus Grunnloven gir oss.

 

(En grundigere oppsummering av OVS tanker om denne saken vil jeg prøve å komme tilbake til i en ny artikkel om saken, fordi det av mange grunner er meget aktuelle og nyttige opplysninger om den åndelige og politiske situasjon Europa befinner seg i og Norge trekkes med i.)