Guds-frykt eller splittelse, Skjevesland?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 17.09.07

 

Kirkerådet har talt og tillatt homofile i vigslede stillinger i de bispedømmer hvor det er biskoper som aksepterer dette og allikevel praktiserer det. Biskop og preses Skjevesland er imot, men er på nyhetssendingene d.d. bare opptatt av at vedtaket vil regionalisere kirken, og altså splitte den.

 

Rent bortsett fra at biskopen synes å operere med et katolsk kirkesyn – en synlig kirke og ikke en usynlig kirke av alle troende over hele verden som er det protestantiske – så er det splittelsen som uroer han. Frykten for hva den eneste levende sanne Gud vil gjør ved å krenke hans skapervilje så brutalt som å akseptere homofili i kirken, nevnes ikke. Hvor er Gudsfrykten opp i dette? Har menneskefrykten overtatt helt og fullt selv om vi har en Gud med all makt i himmel og på jord og som har banet den eneste farbare vei inn til barnekåret hos Gud. Hvorfor ikke tale klart og Skriftlydig og ta påfølgende konsekvenser av statsmaktens evt. overgrep om de våger det ennå? Da ville du være til nytte for land og folk i denne krisetid vi nå seiler inn i. Følger en rimelig med i de grunnleggende faktorer som gir bærekraft til land og folk – så ser en det – selv om både kirken og politikerne stort sett skravler om alt annet.

 

Jeg kan – ut fra Skriften garantere deg – at når du viker unna fra å være den søyle for Sannheten i din region – og resten av biskopene i sine regioner – siger Norge inn under dommen og vil få med Gud å gjøre konkret og med de straffedommer som Bibelen opplyser om. Det har vi historisk erfaring for og Skriftens Ord for.

 

Utenriksminister Jørgen Løvland sa det allerede ved krigsutbruddet i 1914: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre”.

Og kong Håkon VII – en mann som kunne stå alene med ansvar for land og folk - sa et sannhets ord da han uttalte: ”Det norske presteskap har skuffet meg! De som har tatt vare på kristendommen i Norge, er lekfolket. Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gammeldagse kristendom med de gamle kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvis vår kultur skal bestå.”

 

Norske biskoper av i dag - skriver sine navn i norsk historie som de som forlot Skrift og bekjennelse, skapte en løgnkirke og forførte folket. Barnekårets troende barn hører på Overhyrdens røst!