Grasrota ser problemene, men peker ikke på løsningen?

 

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no14.12.07

 

Det er relativt vanlig at en del av grasrota i et land ser mer av problemene et land står ovenfor en ledelsen. Det skulle være nok å nevne hva som skjedde før den 2. verdens krig her i Norge.

Følgende grasrot uttalelser kan vi lese i Aftenposten.no 11.12.2007:
”Det er helt utrolig å se hvordan Norge forfaller på alle viktige områder (skole, forskning, sykehus, infrastruktur, forsvar osv osv), nesten omvendt-proposjonalt med hvordan oljeintektene våre har økt.”

”Vi har praktisk talt null forsvar, vi er tilbake til status før andre verdenskrig. Burde det ikke ringe en bjelle?”

”Det Norge virkelig mangler er ansvarlige politikere, og ikke minst politikere som forstår rekkevidden av sine egne beslutninger.”

 

Det er altså ikke så vanskelig å stille en diagnose på dagens Norge, men hva er medisinen?

 

Leter vi etter en løsning skal vi først og fremst minnes profeten Haggai kapittel 1, 1-9:

1 I kong Darius' annet år, i den sjette måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholder over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og det lød så: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folk sier: Det er ennå ikke tid til å komme, tid til å bygge Herrens hus.

3 Så kom da Herrens ord ved profeten Haggai: 4 Er det tid for deretil å bo i deres bordkledde hus, mens dette hus ligger øde? 5 Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, så: Legg merke til hvorledes det går dere! 6 Dere sår meget, men høster lite i hus; dere eter, men blir ikke mette; dere drikker, men blir ikke utørste; dere kler dere, men ingen blir varm, og den som tjener for lønn, får sin lønn i en hullet pung. 7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvorledes det går dere! 8 Gå opp i fjellene og hent tømmer og bygg huset! Så vil jeg ha velbehag i det og herliggjøre meg, sier Herren. 9 Dere venter meget, og se, det blir til lite, og når dere bærer det i hus, så blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere har det travelt hver med sitt hus.”

 

I Norge skjer det nå at vårt invasjonsforsvar praktisk talt er verre stilt en for 70 år siden (mens den militære trusselen utenfra øker drastisk), vårt nasjonale landbruk er det få som vil prioritere (mens vesten nærmer seg alvorlig matmangel), skolen ligger på et lavmål både læremessig og moralsk (mens man før leste Pontopidan og Bibelen og disiplin ble holdt), Stortinget gir lover som priser det Gud sier er en himmelropende synd bl.a. homofilien (mens Norge trenger barn som aldri før), kirkemøtet spotter Gud med sine vedtak (mens folket lider av effektene av synda som spre seg), våre sykehus dreper hvert år ca 14 000 barn ved abort (i et land som trenger tusener av nye hender som kan delta i samfunnet) og Norge jobber nå med å rive Grunnlovens Aand § 2, selv om det er fundamentet for hele vår velferd. Vi kunne forlenget listen…

Altså er det ikke slik at vi ikke vet hvor veien til et godt samfunn går, men vi vil ikke gå den veien – fordi går vi den veien må vi gi Jesus Kristus rett om oss som mennesker (meg og deg) og da får det konsekvenser for vårt forhold til:

Gud som den eneste Gud, bruken av Hans navn, hviledagen, forholdet til mor og far, å ta liv, ekteskapet, tjuveri, baksnakkelse, begjær av nestens eiendom og ektefelle. Hvordan man forholder seg til dette bidrar enten til å senke en nasjon i grusen eller løfte den opp til nye høyder.