Fri flyt også av melk?

 

 

Av sivil agronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 12.10.07

 

Den norske bonde har fått nok. Når muligheten byr seg med gode priser i utlandet, har bonden både fantasi og kraft til å utnytte markedet optimalt. Nå tar bøndene på Jæren mål av seg til å selge melka si i Tyskland til mye bedre priser – så snart tollspørsmålet er klarert. Danskene som er innenfor E.U., har allerede begynte å kjøre mjølka over grensa ved Tønder til nord Tyskland som gjerne tar mot ren og god melk fra Norden. De betaler også og bonden blir ikke omtalt som en snylter på samfunnet osv.

Og de som priser de frie markedskrefter og den frie flyt og de fire friheter – hvor alt mer eller mindre dreier seg om penger – får en lærepenge de trenger. For når man snakker om mat og råstoffer fra fotosyntesen og jorda, da snakker man om realverdier! Det blir nok en smule overraskende for de mange markedsorienterte økonomer som overkjører det meste med sine raske og overfladiske vurderinger som totalt mangler basisorientering og sikkerhet.

 

I mens sitter den undertrykkende og grensejagende Ola Nordmann igjen med lang nese og et dundrende melkeunderskudd på formidable 15 millioner liter. Osteproduksjonen svekkes kraftig og verre synes det å bli – selv om Tine lover 10 % gratis påslag på kvotene. Forunderlig forresten. Hvordan må dette oppleves av den enkelte bonde – hvorav mange har gitt opp – mens andre har kjøpt opp kvoter i dyre dommer – og nå plutselig gir man ut gratis kvoter med rund hånd.

 

Men hva verre er - det ser ut til å bli liten respons i flere mjølkeliter. For mange kan ha gitt opp av småbrukerne. Man ville jo bare ha store og sentrale gardsbruk. Hva gjør man da? Kan kjøper kjøre til Hirtshals og svenskegrensa - nå når underskuddene melder seg – som ganske mange av oss har advart mot i mange år? Nei, de selger andre steder til bedre priser enn de norske sosialdemokratiske. I 1996 skrev jeg bl.a. en artikkel som het ”Billig mat til farlig pris.” og flere artikler som anbefalte å bygge opp kornlagrene våre, som man raserte totalt på statsbudsjettet så sent som i 2003. Underskuddene måtte komme med en så uhemmet rovdrift og neglisjering av verdens biologiske ressurser og norsk jordbruk.

 

Nå er kornprisen fordoblet på verdensmarkedet og på høyde med norske priser. Om en stund får man kanskje ikke kjøpt korn uten til blodpriser – for det er mat man lever av og ikke penger. Og markedene bestemmer jo – ikke sant – for det sier økonomene? For å sitere Arne Garborg igjen for n`te gang: Du kan ha lommene fulle av pening, men tyrsta, frosa og svelta i hel om det ikke er mat, drykke og klede å få.” Nå er tiden inne til igjen å ruste opp norsk landbruk – også de tusenvis av småbruk som er nedlagt som usentrale og urasjonelle og uøkonomiske – selv om de produserte mye og god mat. I tillegg må det utmerkede apparatet som Landbrukskontorene med Landbruksnemndene på plass igjen og rustes kraftig opp. Nå er de tappet minst 50 % og bonden fratatt all politisk makt i forvaltningen av naturen. Kanskje man også kunne får bort rovdyrene fra norsk utmark på 97 % av Norges utmerkede beiter med en fremragende beitekultur – som naturvernere og økonomer er i ferd med å knekke. Så kunne våre firbente venner med drøvtyggervomma igjen skaffe oss utmerket kjøtt som de har gjort det i tusener av år på en utmerket måte.

Geografien gjør Norge til et småbruksland. Det kan ikke en gang politikerne gjøre noe med. De brukene må med - om vi skal få mat nok. Småbrukene må gjenreises og ikke legges ned med 4 000 pr år.

 Kjøttunderskuddene har også vokst seg store under denne tåpelige landbrukspolitikken – men vi lar jo kjøttet tilflyte oss med CO2 regnskap og foran nesa på sulten bror!