Frafallet ødelegger kloden

 

 

Av Jørgen Høgetveit i, www.Kommentar-Avisa.no – 15.11.07

 

Biskop Baasland i Stavanger uttaler til Dagen12. nov. at ”Miljøet er viktigere enn homofilisaken.” Det er viktig for kirken ut fra ”egen etikk og rettferdighet. Det må være første prioritet for oss ut fra at de som rammes, klimaflyktningene, er fattige mennesker,” forklarer E. Baasland. Slike spørsmål er av en ”annen klasse enn homofili og ekteskapslov” etter hans mening. Etter min menig lite kristelig, men høyst politisk populistisk tale.

 

Slik talte ikke biskoper før, som hadde forankring i Skriften. Biskop Skovgaard Petersen sier det slik i sin kommentar til Joh. Åp. i ”Bibelens Krone” at når mennesket reiser seg mot Gud, reiser Gud skaperverket mot mennesket. Han viser til parallelliteten mellom det som skjedde i oppgjøret mellom Moses og farao med de ti landeplager (hvor faraoen til sist ble druknet med hele sin hær ) – og det som skal skje i endetiden med naturkatastrofer i flg. Joh. Åp.

 

Det Baasland overhode ikke synes å ha erkjent, er at mennesket, skapt av Gud som det fremste av skaperverket, har fått overlatt et forvalteransvar og at det er avgjørende for all forvaltning at forvalteren selv innretter seg slik som Skaperen har sagt han skal gjøre. Han må først og fremst stå i det rette forhold til Skaperen og sin neste. Brudgommen og bruden kan ikke oppføre seg som homofile og oppheve ekteskapet – paradisets skaperordning. Og likedan som Herren kalte Adam (forvalteren) til ansvar – kaller han igjen mennesket til ansvar og ikke minst nasjonenes ledere i menighet og samfunn. Gud er Gud for begge regimenter. Han kaller dem ved Ordet og til sist gjennom gryende straffedommer som dyrtid, hunger, pest, rovdyr, kriger og naturkatastrofer. Forskjellen mellom de gamle biskoper og dagens – synes å være at de før orienterte seg ut fra Skriften og hadde ikke fått ødelagt Skriftens skaperteologi av darwinismen.

 

Hva Herren mener om slikt forvalteropplegg av den fremste skaper og forvalter – mennesket – ser vi i den ”naturkatastrofe” som rammet Sodoma og Gomorra. Vi kan for øvrig bare kaste et lite blikk mot den demografiske vinter som rammer Vesten – den første sivilisasjon som ”frivillig tar livet av seg selv” i flg. tidligere direktør i Norges Bank, H. Skånland. Det er nettopp slik ustyrlig grådighet som brudd på Guds ordning av forholdet mellom mann og kvinne (homofili og ekteskapslov) som fører til naturkatastrofene som nå gror fram helt i flg. Joh. Åp. og Bibelens forøvrige vitnesbyrd.

At ikke en biskop – ja flere med – forstår det – er mer enn tragisk. Og slutten på det – som fører til de største naturkatastrofer – kan man lese seg til i Joh. Åp kp. 17 og 18. Der møter vi skjøgekirken (løgnkirken) med arven fra Babylon på sin panne - ”kirken” som notorisk har forfulgt de sanne troende gjennom århundrene fra presteskapets drap av Jesus – godt hjulpet av sine allierte i verden: romerne. Dette er heller ikke ukjent i Norge med forfølgelsene av Hans Nielsen Hauge. Han gikk fri i 8 år, men de puttet han i fengsel 11 ganger for til slutt å sette han inn for godt uten lov og dom og knekte helsa hans, brente bøkene osv. Men Gud seiret og Hauges verk ble stående.

Hvorfor tror biskopene Gud satte sluttstrek for kloden og reddet NOAH da de tok til ekte og ga til ekte – helt tumultative tilstander tydeligvis – og Jesus refererer til nettopp dette når han snakker om endetidens tilstander.

 

Hvis nå Den Norske Kirke fortsetter sin ville ferd med å håne Gud og Hans vilje rett i ansiktet – vil de oppnå det stikk motsatte av det de innbiller seg at de skal oppnå av sine ”prioriteringer” å redde skaperverket for de fattige. De vil utløse naturkatastrofer av dimensjoner som vil knuse de fattige og undertrykte – og det er deres egen lefling med makta og oljen som de kan skylde på – ikke Herren. Riktignok har en advokat og politikere i Nord- Amerika signalisert at han vil reise sak mot Herren – p.g.a. alle naturkatastrofene som skjer der borte. Han kan jo bare prøve seg å føre sak mot Herren. Salme 2 taler om at når de rådslår sammen om å ”sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss.” Da skjer det noe i Himmelen: ”Han som troner i Himmelen, ler, Herren spotter dem. Så taler Han til dem i sin vrede,-” som til faraoen.

Det burde være biskopenes og kirkens første plikt å stelle seg slik og lede folket vårt slik at vi slapp å møte Guds vrede både i tiden og i evigheten. Det skjer bare ved at man forkynner om Han som elsket oss således at han sendte sin Sønn til soning. Og elsker vi Han - brudgommen – da ønsker vi også av hele vårt hjerte å gjøre Hans vilje. Noe annet er skjøgekjærlighet.