Fra Babylon til pinsedag

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 04.06.07

 

Det er noen forunderlige lange linjer mellom de store hovedbegivenheter i Bibelen som det er godt å se og forstå hvorfor Gud handler slik. Han har nemlig en hensikt med det, og det er at ”alle mennesker skal bli frelst og komme til Sannhets erkjennelse.” Det ligger også bak denne lange linjen fra hovmodets og språkforvirringens Babylon fram til Jerusalem på Pinsedag da folk fra den da kjente verden hørte apostlene tale på sitt språk – drevet av Sannhets Ånd – ikke forvirringens. Nå skjer det motsatte av det som skjedde i Babylon, riktignok bare gjennom de som trodde på Jesus. Språkproblemene ble fjernet på Pinsedag for at hele jorden skulle få det frelsende budskap for tid og evighet. (Apostelgjerningene kp. 2)

 

I Babylon (forvirring) hadde igjen mennesket gjort Skaperopprør, og Gud frykter at de nå kan makte hva som helst om Han ikke griper inn og stopper dem. Så rammer Han deres språk så de ikke skjønner hverandre – og blir spredt utover hele jorden som folkeslag med forskjellige språk. Dermed kunne de ikke få til det de hadde planlagt. Nå fikk folkene tider og grenser for at de skulle søke Gud, og når Han lot seg finne – så skulle de bringe budskapet videre, for Han ville da og nå at alle mennesker skal bli frelst og komme inn i evigheten hos Ham og ikke i den evige fortapelse. På en måte parkerte Gud folkene mens Han bygget seg en nasjon – jødene – for Sin gjerning.

 

Men ikke før har Bibelen fortalt seg ferdig om Babylon i 1. Mosebok kp.11, så møter vi Abram i kp. 12 – hvor Gud ber han bryte opp fra Ur i kaldeernes rike helt ned mot Persiabukta og begi seg til Israel. Han fikk med seg sterke løfter om at Herren skulle gå med han og at alle jordens slekter skulle velsignes gjennom han. Et stykke lengre framme får han beskjed om at han og hans folk skal gjennom store lidelser og en 400 års natt i Egypt, og den kommer, men så ser vi igjen de lange linjene.

Etter utgangen av Egypt (påske med det slaktede lam og blodet) går det syv uker – 50 døgn – så får de LOVEN på Sinai, og i Israel - når de kommer dit - er det samtidig den første store innhøstningstiden av Guds gode gaver fra Skaperverket. I ørkenen ga Gud dem mat – nå fikk de et land som fløt av ”melk og honning”. Gud har nå allerede i flere hundre år lagt til rette for å gjenvinne Sin tapte skapning ved å skape et folk, gi det et land, plante Sitt Ord der og gjennom kors og trengsel forberede dem for det store og rettferdige offerlam, Hans egen Sønn – Jesus selv. Når det har skjedd - som måtte skje for at Skriftene skulle oppfylles – ble Han vår yppersteprest og offerlam i en og samme person – livet er satt inn, offeret er gitt, synden er sonet – skyldbrevet er slettet ut – så kommer de - til da siste - gjerninger fra Gud. Hans løfte om ikke å etterlate oss Faderløse – skulle oppfylles. Jesus skulle be Faderen og Han skulle sende Sannhets Ånd – som ikke verden kan få for de kjenner ikke Jesus. Hans oppgave var å ta av Jesu person, liv og gjerning og forkynne oss. Og det skjer på Pinsedag. Syv uker – 50 dager - etter Påske. På denne dag oppfyller Gud også dette løfte (Joel 3, 1) for disiplene, og de står fram med ny kraft og frimodighet og forkynner Jesu død og oppstandelse etter Skriften slik at det stikker folket i hjertene. Men det underlige er at nå taler de slik at folkene forsamlet fra den da kjente verden – ”hører vårt eget mål, som vi er født i” av apostlenes munn. Menigheten – Jesu brud - blir dannet. Språkforvirringen var tydeligvis omgjort på en måte for evangeliets fremme. Nå skulle også vi hedninger komme inn under Abrahams løfte om at alle folkeslag skulle velsignes gjennom han og Hans folk. Og det er nettopp det Jesus gjentar i Sin misjonsbefaling hvor Han lover å være med Sine vitner alle dager inntil verdens ende, ut til alle folkeslag og gjøre dem til disipler.

 

Pinsedag ble altså en forunderlig stor dag som knytter sammen Guds dom over Babylon – men også en ny Ordets tid mellom folkene – og videre med Hans lange redningsaksjon av  ”lov og evangelium” (utgangen av Egypt/Sinaloven  - Jesu død og oppstandelse/DHÅ) til alle folkeslag, samt skaperverkets velsignelse. Det ligger mer enn tusen år mellom Babylon og Pinsedag. Kan noen tvile på at vi har med en allmektig Gud å gjøre.