Et legeme, èn Ånd, èn Herre, èn tro, èn dåp

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no25.05.07

 

Vranglære – hva er det? Kan man avgrense den bare til at man lærer feil om Jesus og forsoningen – eller gjelder den betegnelsen for avvik fra mer av Bibelens materiale, ja, den hele Skrift? Kan man si slik som jeg nylig las det av en veileder: ”Vi har ikke rett til å gjøre hverandre til vranglærere, fordi vi ikke ser likt på profetiske spørsmål, dåp, nattverd, eskatologi, kirkelige anordninger og tradisjoner og andre perifere spørsmål.”

Her rotes sammen mange ikke sammenlignbare størrelser, men la oss først slå fast følgende:

Jesus sa jo at ikke en tøddel av Skriften skulle gå under - før det var skjedd alt sammen. Og hele Skriften talte om Ham gjennom hele GT – og like selvsagt i NT.

Skriften sier i 2. Tim. 3, 16 at ”Den hele skrift er innblest av Gud -” og da må det gjelde alt som er skrevet fra 1. Mosebok kp.1. v.1.

Johannes evangeliet sier at Ordet var hos Gud. Hvis det skulle finnes noen menneskeord i Bibelen, vil jeg gjerne vite hva de er og hvem som bestemmer det – eller setter den grensen - som C. Fr. Wisløff spurte I. P. Seierstad om i en debatt i 1937.

 

Det som særlig lå Jesus på hjertet før han skiltes fra sine apostler var at ingen måtte føre dem vill fra den sunne og sanne lære. ”Surdeigen” var farlig. Og da han ga dem misjonsbefalingen i sine siste minutter her på jorden, bød han dem at de skulle gå ut ”og gjøre alle folkeslag til disipler, i det I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellig Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder.” Og den som hører eder, hører meg sa Jesus om sine apostler!

Og da kristendommen gikk fram her i landet – var de gamle haugianere så pietetsfulle overfor Skriften, at om presten lærte feil fra talerstolen – reiste en av dem seg i kirkebenken og korrigerte presten med en gang. Her gikk respekten for Ordet foran ethvert sosialt hensyn! Offentlig uttalt feil lære – skulle rettes offentlig og med en gang.

 

Hvorfor var de så nøye med alt som smakte av vrang lære – jo fordi det førte til falsk og død Gudsdyrkelse. Deretter kom avgudenes og de onde ånders innmarsj og deretter forfallet i folket og Guds legeme på jord, Hans menighet. Hans brud ble forført. Hun skulle være ”et legeme” i èn og samme Ånd under èn Herre i èn tro. Her finner vi den sanne ènhet og den kristne usynlige kirke som er verdensvid. Dette Jesu Kristi legeme – menigheten – har èn tro, èn dåp og èn nattverd, ikke forskjellige syn som avviker fra det Jesus og Ordet ettertrykkelig sier. (Ef. 4, 4-5.)

 

Når Jesus om nattverden sier at ”dette er mitt legeme, er mitt blod”, så er det vranglære å si noe annet, for eks. at det bare er et ”minnemåltid” eller som katolikkene hevder, at det er et nytt og gjentatt offer. (messeoffer) Det var for øvrig den verste vranglære Luther visste om.

 

Sier Skriften det er èn dåp – ja så er det den paktsinngåelse som vi finner fra omskjærelsen på den åttende dag som Abraham fikk som tegn - til barnedåpen som vi finner i NT. Det er ikke gjendøperi, eller dåp fordi at jeg har forstått så mye, at jeg kan komme til tro og gi Jesus min tro og mitt hjerte, akkurat som det var noe å gi han. Nei, det er Han som gir meg troen gratis og ganske uforståelig både for barnet og oss voksne. Han rettferdiggjør og helliggjør den ugudelige for sin nåde alene. ”Han er troens opphavsmann og fullender.” Her hjelper ikke med en ”lydighetshandling” eller at ”jeg går og døper meg”. Da er man over i frelse ved gjerninger – og det er ikke en tro på og av nåderiket. Dåpen og troen er Jesu verk alene hos et lite barn. Og kommer vi ikke som små barn når Jesus kaller, kommer vi ingenlunde inn i Guds rike. Det er den ène dåp og den ène tro. Her nytter det ikke med sosiale og inkluderende hensyn. Det det spørs etter, er troskap mot Han som frelste meg og det Ord Han har åpenbart. Den rette lære og dåpen var Jesu siste pålegg til sine – la oss ikke lære vrangt om Jesu siste utsagn. Er vi glad i Jesus gjør vi det Han sier.

At man kan ha forskjellig forståelse av ”profetiske spørsmål - eskatologi, kirkelige anordninger og tradisjoner” så er ikke det heller uten videre ”andre perifere spørsmål.” når man går grundig inn på dem om Skriften har klare Ord om saken, men i allefall er ikke dåp og nattverd noe perifert spørsmål – det er sakramenter som har med troen og det evige liv å gjøre.

Skriften er et hele og man farer vill fordi man ikke kjenner skriftene. Selvsagt kan enhver av oss ta feil, men når vi har fått vite hva som er rett og gal lære – og ikke vil endre denne lære – da er man en vranglærer. De var det mange av på Jesu tid, og han hadde stadig konfrontasjoner med dem – og i endens tid skal det bli så mange av dem at Jesus undres om Han vil finne troen på jorden når han kommer igjen. Og hele brudeflokken sovnet som bekjent inn da brudgommen kom og ropet lød: Gå Han i møte!