Ekteskap og kvinnebehandling før og nå

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 29.06.07

 

Midt oppi debatten om Ny ekteskapslov og det tiltagende seriemonogami – finner jeg en gammel artikkel i Kirke og Kultur av sykehusprest H. Chr. Mamen, Han skriver om ”kristendommen som kulturfaktor” og går langt tilbake til før kristen tid – og skriver:

 

”Det gamle ættesamfunnet var et typisk mannssamfunn med en svak posisjon for kvinnen, I Norge var det i førkristen tid tillatt med polygami, og kvinnene ble kjøpt. Ekteskapet var nærmest et middel til å slutte forbund mellom to ætter, og kvinnen hadde ikke rett til å ytre seg for eller mot ekteskapet. Dessuten gjaldt forstøtelsesretten, dvs at mannen kunne skille seg fra sin hustru for et godt ord, men ikke omvendt. Incest var tillatt, og frillevesenet var akseptert. Det var bare unntagelsesvis at ektefødte sønner satt på tronen. - De fleste av de var frillesønner. Det tok tid før kirken fikk regulert ekteskapslovgivningen: Kardinal Nicolaus Brekespear, som fikk opprettet erkebispesetet i Nidaros i 1153, fikk forstøtelsesretten fordømt, og ved sin favorisering av den ektefødte kongesønnen Inge, ville han hevde ekteskapets helg og høyne kvinnens stilling som samfunnsindivid. - Under den langsomme og gradvise utvikling fra ættesamfunn til statssamfunn, bidro kirken sterkt til at staten skulle overta funksjoner som tidligere tillå ætten.”

Blodhevn ble borte, nå ble det medkjensle også med de svake som ikke hørte med til ætten, mindre livsdugelige barn ble ikke ”satt ut”, det ble slutt på menneskeofring, og træler ble ikke lenger sidestilt med kreatur. Kirken satte inn med evangeliet og løftet mennesket, og svake – ikke minst kvinnen – til en posisjon som til da var ukjent. Det ble likeverd, fred, fordi det ikke lenger ble kriger om garder og kongetittel, det regulerte lovene. Det ble også fremgang mot velstand. Så langt Mamen.

 

Nå reverseres norsk lovgivning fra Grunnlovens § 2 til en rekke sektorlover som Gr.skolelov, ekteskaplov og en rekke andre samlivslover. Midt i vår modernitet – er vi tilbake til førkristne samlivsformer. Vi ser det allerede i det som skjer med fosterdrapet, seriemonogamiet og så etter hvert tilpasning av lovene. Og i møte med hedenske religioner og kulturer får tilpasningen ytterligere framdrift – for det gjelder jo å være inkluderende og tilpasningsdyktige så vi får nok arbeidskraft til videre rovdrift og såkalt velstandsøkning. De som først og fremst kommer til å få svi for dette, er kvinner og barn som blir undertrykt og utnyttet som før og i nye kulturer.