EU og Barroso sterkt antidemokratisk

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no -25.06.07

 

Etter at Konventet – de nye grunnreglene for EU. ble nedstemt ved folkeavstemningen i Frankrike og Holland i 2005 har det vært mer eller mindre krisestemning i EU. Denne store antikristelige blokk – kunne ikke vakle videre – men måtte få konventet på plass. Det ble topprioritert under Tysklands lederskap og Angela Merkel.

De kaller det ikke Konvent lenger – for det er brennemerket. Nå kaller de det bare en avtale eller konstitusjon for styringen av denne store blokken på 27 nasjoner som skal viske ut sine nasjonale grenser og styringsrett.

Men de fikk store problemer under forhandlingene i Brussel. Polen steilet m.h.p. at Tyskland – som er en nesten dobbel så stor nasjon – skulle ha så mange flere stemmer. Polen ble direkte sterk i argumentasjonen ved å si at det var blitt slik fordi tyskerne hadde tatt livet av så mange polakker under 2. verdenskrig. Men etter lange forhandlinger på overtid og sterkt press gikk de med på at avstemningsreglene ikke skulle tre i kraft før i 2014 og med en overgangstid på 3 år. Det ble godtatt – for Europa må jo kunne styres effektivt som de sa det.

.

Men så var det det selvstendige England da. De ville ikke uten videre at EU skulle tale med en røst i utenrikspolitikken og deres talsmann kalles utenriksminister. De ville heller ikke overlate styringen av britenes skatte- og fordelingspolitikk, justis og rettspraksis, heller ikke trygden - og den slags ordninger for befolkningen i England. Blair understreket at de hadde sine absolutte ”røde linjer” som de ikke ville overskride – altså gi fra seg makten og styringsretten over.

Nederland hadde også merknader som styrket de nasjonale parlamenter i flg. BBC.

 

Men konstitusjonen trer ikke i kraft med en gang. Det blir ikke før den er godkjent av de enkelte nasjoner - enten i deres parlament eller ved folkeavtemning. Og her er det at det deres mektige sekretær portugiseren Barroso frykter at folket kan si nei nok en gang – derfor rykker han – i flg. BBC net 23.6.2007 - ut med en kraftig oppfordring til England – som han frykter mest skal gå ut til folket, og de si NEI.

 

Han smiler bredt sammen med Merkel fordi de er nådd fram til dette kompromisset som var langt dårligere enn den indre kjerne av Tyskland og Frankrike ønsket seg. Men som den gode skuespiller han er – så hadde han klar en stor blomsterbukett og overrakte Merkel med sitt bredeste smil. Så har han sendt dette seierssignalet til verden. Men det var ikke nok. Her må det sterkere lut til - og dermed begynner han en interessant antidemokratisk (anti-folke-styre) belæring av hvordan England bør avgjøre saken.

 

I flg. BBC understreker han overfor dem at de ikke bør holde folkeavstemning over denne avtalen. Han kan ikke forstå at ”dette landet som hadde eksportert demokratiet til verden ikke skulle respektere sitt eget Parlament”. Og han oppfordrer alle EUs ledere at de må ”motstå den (ugly) ”stygge, onde nasjonalismen ” ”. Barroso gjør m.a.o. det han kan for å holde avstemningen bort fra folket for antagelig å presse de folkevalgte til å godta avtalen over folkets hoder! Det er stygge greier!

Elegant gjort – men med stygge antidemokratiske undertoner av forakt for folket. En ånd og makt som hele tiden har styrt EU og som har dype røtter ned i deres feudale arv og system med sterke innslag fra pavekirkens fascisme. Kanskje var det derfor Blair hadde et visst behov for øyeblikkelig etter Brussel å besøke paven. Pressen spekulerer over om det er fordi han skal konvertere til katolisismen som hans kone og barn har gjort, men undertegnede har en sterk mistanke om at det gjaldt saker direkte knyttet til Englands opposisjon i Brussel. Han hadde vel behov for å forklare det for den tyskfødte paven.

 

Imidlertid vil nok ikke denne saken gå så glatt igjennom som smilet til Barroso indikerer. Nå forlanger allerede det danske folk – i flg. nyhetene d.d. å få avtalen ut til folkeavstemning. Dermed er det hele i gang igjen. Så det skal sterke krefter til for å bryte ned de Gudvillede grenser og nasjoner (Apostelgjerningene 17) – helst noen kraftige kriser til – for å tvinge hele Europa til å samle seg til det store antikristelige rike som Bibelen taler om. Men det blir ikke deres seier – men store nederlag nok en gang!