Dyrisk menneskeverden

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no21.05.07

 

Rives de moralske grenser mellom dyr og mennesker, får vi den utviklingen som vi nå ser under full oppbygning, men vi kunne se at dette var på gang for mange år siden. Det tragiske er at så få reagerte i tide – og at få i dag også vil se og forstå den dype tankemessige arven som har ført fram til dette: darwinismen som overkjører de bibelske tanker. Fosterdrapet, homofilien er kommet, nå vil man rasere Grunnskoleloven og Grunnloven og gi oss ny ”ekteskapslov” og bioteknologilov etc. etc.

 

I 1978 og 1979 reiste jeg vidt og bredt med foredraget ”Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover” (Det kan ennå leses på www.Kommentar-Avisa.no). I sentrum for all denne lovgivingen omkring mennesket og familien – stod ”Likestillingsloven.” Den målbar en grunnleggende likhetstenkning fra sosialismen – som få den gang ante rekkevidden av, men det var de som så en del av galskapen og skrev det, bl.a. Francis Schaeffer i sin bok ”Skjebnetime”. Der påpekte han at når kvinne og mann skulle oppfattes som like, var det det samme hvem som lå med hvem (homofilien) og en gravid kvinne måtte fjerne det fremste beviset på kvinnelighet – barnet – for å være og fungere likt med mannen (fosterdrapet).

 

Men det kom også ut flere bøker i den tiden, som jeg nevnte i foredraget og som førte ”likheten” videre.: Den første het ”I sitt billede” om kloning av barn av Bjorvik og den andre het: ”Den biologiske tidsbombe” og var en ”Kjempefakkel” på Gyldendal. Og jeg nevnte derfor at det slo meg, at her hadde vi begynnelsen på Romerbrevet kp.1 om konkret å bytte bort mennesket skapt i Guds billede med et bilde av dyr og krypdyr og med mange av de tilsvarende konsekvenser. Og så vidt jeg husker, så føyde jeg til at som landbruksmann kunne jeg betro tilhørerne at om vi rev ned grensene mellom dyr og mennesker i samfunnslivet vårt, ville vi kunne ta i bruk det meste av den vitenskap som vi hadde arbeidet fram i landbruket i vårt arbeid med planter og dyr. Jeg formulerte meg så vidt sterkt at: ”Bomben er i ferd med å eksplodere i menneskenes verden”. Dette kan skje både fordi det er samme ”arkitekten” – samme Skaper som har skapt alt – og at vi derfor finner mange biologiske fellestrekk, samt at landbrukets praktiske utnyttelse av skaperverket kunne overføres til mennesket.

Og siden har det mer eller mindre vært på gang med kloning, kunstig inseminasjon og implantasjon av egg, innføring av gener i andre organismer, framkryssing av nye og ”bedre” mennesker med samling av ønskede egenskaper – og nå er vi på vei inn i livets innerste kjerne, kromosomene med gener og arvestoffet og skal nok etter hvert vite å forme mennesker i ”vårt billede”.

 

Når kristne påpekte slike ting i 1978, rykket helsedirektør Mork ut i Aftenposten 15.3.78 og sa: ” Dette er det mest demagogiske jeg har hørt, og er det alvorlig ment av dem som står bak, er det usedvanlig intellektuelt uredelig.” Min kommentar den gangen gikk på at han bare kom med påstander og ikke argumenter og jeg spurte hvem som var ”Demagogisk, intellektuelt uredelig?” Nå er vi der både godt og vel. Det synes å være dype krefter i tilværet som driver i den retningen som vi ser det for eks. i sfinksene som kobler dyr og mennesket. Og ettersom grensene rives i tråd med Darwins syn på mennesket som vi i dag dyrker – burde vi vel snart begynne å drøfte ikke bare å flytte Veterinærhøyskolen til Ås, men også Medisinsk fakultet og det meste av humanoriavitenskapene til samme sted?

UMB – det tidligere NLH - har mye mer å bidra med for å få frem ønskede mennesker i det nye sorteringssamfunn. Vi kan også det meste om god og riktig fòring, innredninger og driftsmåter for forskjellige skapninger. Det dyriske riket med dansen om ”gullkalven” er på full framvekst i Norge såvel som Vesten og store deler av verden. Om ikke noen står fram og knuser kalven, og løfter bildet av mennesket skapt i Guds bilde, og gjenreiser frykten for Skaperen, går det helt galt. Samtidig må man også forteller oss om barneretten og troen på Jesus Kristus som kan gjenreise oss, som mennesker – for der er det enda håp.