Dyrisk femisamfunn – med oksestasjoner?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no19.12.07

 

Jeg er hjertens enig med det en eldre kristenleder uttalte for en tid tilbake: jeg vantrivs i den kulturen som nå utvikler seg. Etter at kvinnestyret med likestillingslov og påfølgende fosterdrap (startet av kvinner) og homosamfunnet av samme rot vokser fram – vokser samtidig et dyrisk samfunn fram blant mennesker – helt i tråd med Romerbrevets 1. kapittel. Det er en kultur så gjennom råtten og livs- og kjærlighetsfornektende at man blir kvalm.

 

Nå er det Ny ekteskapslov som er på trappene – og brudd på en tusenårig kristenrett med røtter ned i Paradis- og mosaisk tenkning og rett. I den anledning skriver en rekke menighetsledere i forskjellige leirer følgende i Norge I Dag net den 15.12.2007:

”Det er skremmende hvor lite barnas situasjon er utredet i regjeringens lovforslag. Hva vil det gjøre med norske barn hvis de i alle skoler og barnehager skal lære at far egentlig er overflødig? To kvinner er jo like greit og normalt. Som ”ektepar” vil de til og med få kunstig befruktning betalt av staten. Hva vil skje med lærere som ikke er enige i denne ideologien? Vil de møte yrkesforbud? - - - -  Selv om lovforslaget muligens blir vedtatt til våren, vil hundretusener av kristne aldri godta den nye ekteskapsdefinisjonen, fordi den kolliderer med Bibelen og naturen. Hvis staten vil presse en ny ekteskapsforståelse på skoler og barnehager, på trossamfunn og institusjoner, på ansettelsespraksis og yrkesutøvelse, vil religionsfriheten krympe. Er det dette regjeringen ønsker?” (Uth. av undertegnede) Elendigheten rammer en masse mennesker i deres fundamentale rettigheter – splitter nasjonen og fører den mot stupet både demografisk og på andre måter – men verst er det at man føres inn i et dyrisk samfunn som vi kjenner det fra landbruket.

En bok jeg har av Karl Marx`s kompanjong, Friderich Engels, heter Familien. Der hevder han, stikk i strid med Bibelen, at den grunnleggende samfunnsenhet er matriarkatet: morssamfunnet – ikke mor og far med barn. Det har også vært utviklet i enkelte kulturer i verden – bl.a. i Kina hvor det ennå finnes fjerne landsbyer hvor kvinnene er enerådende i byene – og mennene er bare inne på nattlige visitter for å føre slekten videre. De familiære forhold er selvsagt helt kaotiske.

Det ”moderne” femisamfunn som nå vokser fram, kan benytte seg av kunstig inseminasjon med støtte fra Veterinærhøyskolen og også Landbrukshøgskolen på Ås – nå UMB. Våre miljøer har selvsagt kommet mye lenger i utviklingen av hvordan man avler fram de beste og mest effektive produksjonsdyr av kvalitet. Man velger selvsagt ut gode mødre – men de må vi ha mange flere av – ja hele besetninger rundt om i landet. Men ”fedre” – okser – kan vi sortere hardere på og opprette oksestasjoner – hvor vi tapper sed og sender den landet rundt til veterinærer og inseminatører. Dermed skulle man ikke trenge opplegget fra Kina heller – vitenskapen fra den dyriske verden – er blitt overført til kvinnene og kan utvikles videre så de er sikre på å få de beste fedrene til sine lesbiske hjem. Det er fremtidsutsikter både for dem, barna og oss alle. Og dette kaller man kjærlighetsliv! Det er ikke en gang i nærheten av Kjærlighetens høysang i Korinterbrevet. Det er etter min og de flestes mening en pervers utvikling av det erotiske, også i forhold til vitnesbyrdet fra naturen.
Og store deler av det norske folk – også ikke kristne folk - nekter å delta i en slik utvikling – men er på mange måter hjelpeløse i forhold til det myndighetene nå vil suge dem inn i. Og dette tror man endatil at Gud vil sitte å se på uten å gripe inn! Dette er ikke et menneskesamfunn – men et dyrisk samfunn – som garantert vil gå under. En sivilisasjon som har underskrevet sin egen dødsdom – som bankdirektør Skånland skrev i relasjon til den demografiske utviklingen i Vesten i artikkelen ”De barna vi må savne” Aftenposten 2001. Det trengs i sannhet tilbakevending til Skriften alene og megen bønn om Guds barmhjertighet og redning!

”Tusen år med Jesus Kristus, gikk vårt folk i tro.  Synd ble byttet ut med nåde, Retten her fikk sette bo.

Tusen år på livets stier, livets vei mot evighet, salig ble vår gang på jorden, sakte blomstret hellig fred.

Og da hedenskapet tok slutt og det store sedskifte kom lyder det:

Mannen fikk nå kun èn kone, frillelivet det tok slutt, paradisets glade toner, ble èn pike og èn gutt.