Det norske hus og grunnvollen

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no30.11.07  (Første gang publisert 12.03.1999)

 

Det norske hus

Det norske hus som det norske folk bor og lever i, er selvsagt en natur med naturressurser, men også en basis av verdier og med et syn på mennesket og hvordan det skal leve i forhold til Gud (kirkeretten m.m.), i forhold til medmennesket i familien, samfunn og menighet, og i forholdet til naturen. Alle disse livsområdene er regulert av lover og regler, og i bunnen av disse ligger Grunnloven, som er lov av første rang. I tillegg har vi lover for hvordan myndighetene skal bruke (adm.) denne retten av lover. (Ny kommunelov).

 

Dette hus har en grunnsten som er den lutherske bekjennelse i Gr.l. § 2, som gjør den norske stat konfesjonsbundet sammen med den norske kirke. (Prof. Robbestad i Kirkeretten av 1957) Dette syn på mennesket kan sammenfattes som Bibelen gjør det i "Den lille Bibel": "For så har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes men ha evig liv."  Så verdifullt ser Gud på mennesket, og Eidsvollsfedrene fant ikke noe bedre verdifundament for det norske hus. Andre bygningsmenn forkaster denne grunnstenen, det ser vi, men det gjorde ikke fedrene, og vi akter på utgangen av deres ferd - som er god! De nedfelte synet som sikret mennesket, særlig i Grunnlovens §§ 96 og utover.

 

Fedrene gjenreiste den gamle, norske kongestol med forankring i Olav Den helliges lov, men med luthersk fortegn. (Troen alene, på Skriften og nåden alene). 

Olavs lov lød slik: "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite-Krist om godt år og fred, at vi må holde landet vårt bygd, og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener, og Gud være vår alles ven." Det ble grunnlaget i mange hundre år for det norske hus og alle lagtingslovene vi fikk.

 

Vi kaller den gjenreiste rett fra 1814 det "evangelisk-lutherske-" eller "protestantiske-" fundament av menneskesyn og verdier.  Den diskusjonen som går nå, om hvem som skal sikre dette "huset" mot riving, sikret grunnlovsfedrene ved å pålegge også staten å sikre verdifundamentet bl.a. i § 16, om så galt skulle skje at kirken ble en løgnkirke og begynte å rive fundamentene. Om "paven skulle være keiser" eller omvendt, var i denne sammenhengen uinteressant.

 

Det protestantiske hus

Om dette huset sier Olav Valen-Sendstad følgende i heftet "Moskva-Roma, Fjorten epistler om verdenspolitikken og det 20de århundres motrevolusjon." (ekstern lenke): "Å komme over i den protestantiske verden fra de to nevnte er å komme til en helt annen verden. Det er å komme over i den prinsipielle individualismes verden, hvor det enkelte menneskes religiøse tro, intellektuelle overbevisning, samvittighetsfrihet, dyktighet, initiativ og innsatsvilje er grunnverdier som det våkes over. Som følge av denne grunnleggende individualisme blir det politiske ideal, demokratisk, sosiologisk sett svarende til at det kirkelige ideal ligger i det alminnelige prestedømme og de frie nådegavers utfoldelse.

 

I økonomisk henseende vil den individuelle eiendomsrett og en prinsipiell privat-kapitalisme alltid komme til å bli et korrektiv mot ekstrem sosialisme og kollektivisme. Både i Norden, i det vestlige kontinentale Europa, England og USA ser man" - at Europa finner sin egen vei "Velferdsstaten" " i forhold både til kommunismen (Moskva) og fascismen (Rom)." (uth. av meg)

 

Moskva-Roma

Men i Europa finnes det andre grunnvoller og andre hus.

Når man har merket seg og forstått det overfor siterte, bør man lese sakte videre hans sterke advarsel som kom i 1952:

"Så lenge de protestantiske folk kjenner seg bundet til sin historiske arv, tradisjon, kristendom og kultur, kan disse innflytelser og den megen forvirring ikke få nevneverdig betydning. Helt annerledes blir det fra den tid disse folk åndelig og mentalt taper kontakten med sin fortid. Da dukker ikke bare Moskvas og Roms "5te-kolonner" opp i ly av den politiske og religiøse frihet (som de selv er svorne fiender av), men deres ideer og idealer søkes omplantet i vår jord - " både på det politiske og det kirkelige område.  Og han fortsetter: "Med den ateistiske materialistiske kommunisme og sosialisme kryper den byråkratiske allmaktstanke og diktaturtendens inn i våre folk, og på bakgrunn av den "modernistiske" teologis fornektelser av grunnleggende kristelige sannheter, kryper den romerske kirketanke, det romerske kirkebegrep inn i de protestantiske kirker -  hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende." (uth. av meg.)

 

Lett kost er dette ikke - men den som har fulgt noenlunde grundig med i hva som har foregått i Norge - m.h.p. hva som har foregått med forkastelsen av "Grunn-stenen" i norsk teologi og skole, byråkratisering av det norske samfunn og internasjonaliseringa av Norges økonomi og ressurser, er ikke i tvil om at de forannevnte sitat har satt klare ord på det som nå skjer i Norge. Og det er bare et spørsmål om kort tid før det norske hus faller i grus - om ingen fornyer den arven vi fikk fra Hellig Olav, Luther, Hans Nielsen Hauge og Grunnlovsfedrene. Vår og våre barns fremtid er i ferd med å ødelegges - om vi ikke i Jesu navn våkner til kamp og får "grunnstenen" på plass igjen og sikrer byggverket!