Dagen og redaktør Hove på ny Grunnlovsjakt?

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no14.05.07

 

Man slutter aldri å undre seg over redaktør Hoves stadig jakt på Grunnloven hvor han igjen og igjen repeterer tapet som teologen Børre Knudsen gikk på i Høyesterett i 1983. Dermed tror og mener Hove at det er gjeldende rett. (Jeg viser til mine to artikler under fra 2002, men vi har hatt flere trefninger.) I sin leder viser Hove bl.a. til at juristene mener det etc. akkurat som det skulle ha noen særlig betydning med alle de rettspositivister Norge har i dag. Imidlertid rykker den aldri hvilende J. I. Holm ut med et godt og vektig Grunnlovsforsvar i Dagen 5.5.07 – noe Hove prøver å imøtegå med et merkelig oppkonstruert bilde om et ”bolverk”. Og han kunne godt ha spart seg å omtale Holms forsvar med slike ord: ”I en slik situasjon er det verre enn nostalgi å tale bolverkets sak.”

 

Hove synes ikke å ha det minste syn for det store gode det er å ha ”lover som vi kan leve ved” basert på vår tusenårige kristenarv og med basis ned i De ti bud – i motsetning til det vi etter hvert nå får - en masse u-lover – som landet ”øydast med.” Han synes ikke å ville kjempe for det - for det er en tapt skanse og et ”bolverk” som blir brukt av fienden - men han synes heller å skyve på vår vei mot undergangen. Men jeg kan betro han at han virkelig skal få kjenne det når alle de nye hedenske lovene er på plass. For vakuumet etter Gr.l. vil raskt bli fylt opp av hedenskapets ”RETT”. Han burde heller lære av Dagens tidligere redaktør Arthur Berg og hans forsvar for lovene som vi har sitert flere ganger.

 

-    Det synes også fjernt fra redaktørens innspill, at Gr.l. er i tråd med de 10 bud og langt overgår ”vår formørkede forstand.” Det forstod rabbiner Aschkanaze da han omsatte Gr.l. til hebraisk for å bevare den og vise for all verden hvor kloke våre fedre hadde vært og hvilken frihets ånd de var besjelet av.

-    Dessuten er det helt ulovlig å endre Gr.l. § 2. Det er bare å lese Gr.l. § 112 som legger ned forbud mot å endre Gr.l.s ånd. Slike endringer bør antageligvis kategoriseres under ”lovløshetens ånd” som er virksom.

-         Nok en tanke som burde slå en, er at kamp mot endring er avgjørende viktig i tilfelle Gud nok en gang gjester oss med vekkelse, snur folket og får oss opp av syndesøvnen. Da er det godt at det gamle lovverket er der og kan få sin fulle kraft tilbake i praksis. Veien tilbake vil ellers bli enda tyngre.

-         Merkelig er det også at man ikke innser at det er en nøye sammenheng mellom styring av ”det første riket” og ”Norges riket”. Så legger man om basis og

lovgivning der, vil det over tid gjennomsyre begge rikene – hvilket er i ferd med å skje uten synderlig motstand fra teologene når det gjelder denne helheten.

-         For undertegnede virker det som ”kirken” - for DNK ikke lenger er en sann Jesu kirke i mange sammenhenger – men er viktigere enn både teologien og

RETTEN.

-     Og endelig undrer det mest av alt at Hove ikke ser parallellen til kampen i USA om abortloven. Her står loven fast uansett hvordan Høyesterett tolker dem til fordel for barnedrapet. Og den ene presidenten etter den andre prøver igjen og igjen å skifte ut h.rettsdommere slik at man kan få inn dommere som kan tolke loven rett. Men altså slik er man tydeligvis ikke villig til å se på saken her på berget. Her kjemper kristenfolket for Grunnloven og Grunnskoleloven i den ene store underskriftskampanjen etter den andre – og så møter man slikt fra Dagen! Derfor kan man ikke la vær å undre seg om hvilken agenda det er som styrer disse ledere.

 

Dagen og Grunnloven  I

Av Jørgen Høgetveit, 28.07.2002

 

På lederplass i Dagen (24.7) gjentar redaktøren sine spesielle meninger omkring Børre Knudsen dommen og Grunnlovens § 2. Red. skriver en kommentar om Aftenpostens kirkemedarbeider som går til en "durabelig forsvarskamp for statskirkeordningen" og "slett ikke uten bakenforliggende motiver."  I den anledning kommer et nytt kraftig angrep på Grunnlovens § 2, et angrep som undertegnede tok kraftig fatt i for kort tid siden, men hvor red. strøk mitt ønske om en utfyllende debatt. På denne bakgrunn fristes en til å spørre om hvilke "bakenforliggende motiver" Dagen måtte ha for sitt negative engasjement i Grunnlovssaken? Debatten ønsket man tydeligvis ikke, men nå fortsetter man angrepet på Gr.l. - uvisst av hvilke grunner. Red. skriver: "Men det er jo litt sent å hisse seg opp i år 2002, når det faktisk var i 1983 det kristne verdigrunnlaget ble fjernet fra Grunnloven. For det var det."  Videre skriver han: "Og enstemmige høyesterettsdommer i grunnlovsrelaterte saker er samtidig pr. definisjon gjeldende autoritative fortolkning av Grunnloven" Han påstår at Balsfjorddommen er "gjeldende rett".

 

Hvor har redaktøren dette fra? Hvem har def. dette? Det står ingensteds i Grunnloven. Konf. pkt. D om den "Dømmende makt" fra § 86 t.o.m. § 91. Om de - etter min mening - rettspoitivistiske dommere i H.r. har tiltatt seg en makt de ikke har rett til, blir det ikke mer Grunnlovsendring av det. For det red. påstår her - er at Grunnloven er forandret på et helt grunnleggende punkt, nemlig verdifundamentet, eller som Gr.l. § 112 uttrykker det i pkt. D. "Alminnelige bestemmelser" hvor det står: "Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grunnlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandrer denne Konstitusjons Aand, -" Denne Aand er verdigrunnlaget og "Den evangelisk-lutherske Religion" og nettopp det kristne menneskesyn som er grunnlaget for alle de menneskeretter som er nedfelt i §§ 96 og utover. Om dette skrev prof. Robestad i sin Kirkerett i 1957 at den norske stat er konfesjonsbundet, dvs. bundet til den "evangelisk-lutherske bekjennelse".

 

Videre er det soleklart at "Den dømmende makt" selvsagt ikke har noen som helst rett til å avsi en dom som strider mot Grunnlovens grunnlegende bestemmelser og dermed tro at de forandrer loven til "gjeldende rett".  De har tvert imot - etter min mening - foretatt en Grunnlovsstridig handling og burde snarest mulig få kjenne de juridiske konsekvenser av det, men Grunnloven står der fortsatt. En rimelig tilsvarende parallell har man i USA - hvor div. presidenter igjen og igjen prøver å få innsatt nye dommere i de høyeste embeter - for å komme fosterdrapet til livs.

 

Dernest er H.r. like selvsagt ikke "Den lovgivende makt", det er Stortinget. "Maktfordelings-prinsippet" er en bærebjelke i Grunnloven som det stadig prosederes på. I disse dager leser jeg nettopp igjennom en Høring om "Jordskifterettens stilling og funksjoner" NOU 2002:9 av 3. juni - (ca. 150 s.) hvor man på bakgrunn av Domstolskommisjonen og brev fra Advokatforeningen ser grundig på om Jordskifteretten er organisert slik at den bryter maktfordelingsprinsippet og bl.a. er for sterkt involvert med den "Utøvende makt", samt flere viktig rettsprinsipper. RETTEN i et folk - og særlig de bærende rettsprinsipper av "frihet og orden" er ikke noe man sjonglere med i tide og utide uten at folket bør reise seg i kraftig protest. Det er en grunnleggende viktig del av vår protestantiske kultur!

Avslutningsvis kan man - under henvisning til foranstående motivdebatt - ikke unnlate å undre seg over Dagens gjentatte påståelighet om dette tema, endog til i strid med sin gamle redaktør, Bergs syn. Dette spesielt på bakgrunn av Dagens ledere den påfølgende dag hvor de skamroser paven som "Den makeløse oldingen i Vatikanet" (25.7). Kirkepolitisk er det temmelig innlysende at får man definitivt fjernet Gr.l. § 2 - og statens forankring i "Den evangelisk-lutherske Religion" og dets verdier - vil det være en smal sak å få Den norske kirke tilbake til ROM og pavekirken. Hele det åndelig-teologiske fundament er ferdigforhandlet i og med "Joint declaration" (hvor rettferdiggjørelseslæren er ødelagt), "Porvoerklæringen" (nytt kirkesyn er akseptert) m.m. - slik at det skal bare lite til for en ytterligere tilnærming til paven og Romerkirken etter hvert som integreringen i EU og Europa fortsetter. Man merker seg også den jevne strøm av teologer over til "Den gamle katolske kirke."  En liten interessant detalj er at etter en liten omvei til Bondevik, er det biskop Vagle som er blitt preses i Nidaros! Skjer dette - får vi også en helt annen stat - en stat som knapt noe sant frihetselskende menneske ønsker å leve i.

 

Dagen og Grunnloven  II  

Av Jørgen Høgetveit, 12.08.2002

 

I Dagen 12.08. på lederplass avleverer redaktøren en replikk til min artikkel 11.08. s. 2 (Se også mine artikler: ”Dagen og Grunnloven” 12.03.02 og  ”Lover vi ikke kan leve med- og Gr.l.” 21.03.02) En merker seg at red. ikke kommer med nye argumenter i saken, men gjentar påstanden fra sine tidligere artikler/ ledere - uten referanse til Gr.l. eller annet lovverk. Innen rettspleien i vårt folk er det heldigvis fremdeles slik at "Lovene skal regjere, ikke menneskene" (Grunnlovsfader Falsen). At ikke red. kan føre i marken annet enn "hevdvunnet prinsipp", "gjeldene rett" og noen litt uforståelige "smilende jurister" - er egentlig uinteressant. "Hevd" er noe annet enn både lov og Gr.l. og kan endres med nye dommere når Gr. loven står. Fremdeles mangler henvisningen til den lovlige hjemmel. At redaktøren mener at "saken utvilsomt er tapt" ved å bruke en nasjons RETT bl.a. til forsvaret mot å få Den norske kirke inn i Romerkirken - sier kanskje mer om teologenes syn på RETTEN i et folk - enn Bibelens syn og lekfolkets daglige behov for å finne RETTEN i sin daglige kamp for livet og barna og fremtiden. Men jeg skal selvsagt innrømme at man med glede hadde sett at teologene hadde gjenreist de søyler av ånd som bar og delvis bærer det norske hus og skapte Grunnloven i Norge: Restaurasjonen og Konstitusjonen, vår 1000-årige restaurerte kristenrett og det som konstituerer Det norske hus. Men det kan vi visste også glemme? De gamle teologer som ennå hadde kontakt med 1905 og vår historie, hadde en helt annen forståelse av dette - og en forståelse som nektet å gi tapt ved de første "tapte slag" - det kunne komme "en seierens dag." På forsiden av Wergelands bok om Gr.l. står bonden med Gr.l. i sin hånd og sier: "Hør meg despot, jeg være vil, din pestilents mens jeg er til. For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd."  Utvilsom mer i samsvar med A. Bergs ånd!

 

Med hensyn på antydningen om Dagen "nærer uttalt ønske om å få Den norske kirke innmeldt i Romer-kirken, må vi ta oss den frihet å skrive med rene ord at han tar feil." Det merker en seg med glede og regner med at man for fremtiden ikke skamroser en kirke og pave med en slik forferdelig vranglære i de helt sentrale frelsessaker som Romerkirken, selv om den delvis har rett i enkeltsaker som lutherdommen også kjemper for. Det vil - etter min mening medvirke til - og forsterke - nedbyggingen av høyst nødvendige skiller for DNK mot Rom, en kirke som fører folk i fortapelsen med sin Mariadyrkelse, falske nattverdsfeiring osv. osv.

 

Avslutningsvis bør det også nevnes at sammen med hele den økumeniske drift mot ROM vi nå ser i Norge, har nettopp Børre Knudsensaken elementer i seg som peker i den retning - fra hans knefall for paven i Rom for mange år siden, til hans innsettelse som biskop i Kautokeino med suksesjon, hvor i alle fall underteg-nede ikke var til stede. DNK med teologi og organisering er på vei mot Rom, og samfunnet går samme veien - og det peker mot et samlet rike fra Middelhavet til Ural. Norge bør holde seg utenfor dette - og Gr.l. er et godt vern, det vet våre motstandere - derfor arbeider de for å rive Gr.l. bit for bit - og mot full revisjon i 2014.

 

Dagens red. er absolutt inne på et vesentlig poeng når han i nest siste avsnitt drøfter juristers og teologers holdninger henholdsvis til RETTen og Skriften. Det er samme positivitiske ånd som er ute og går i begge leirer og river de åndelige søyler som skal holde RETTEN oppe i "Det norske hus". Også Jeremias kjente til dette, se kp. 2, v.8: "Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som syslet med loven, kjente meg ikke,- " Det er intet nytt under solen, selv om noen vel kanskje kan tolke seg ut av dette også - slik at flere Ord må til for å understreke Guds opptatthet av RETTen og dommernes funksjon. Jeg ser fremdeles fram til en debatt med argumenter og lovhjemler.