Bondelagets krav til ramme og fordeling i Jordbruksavtalen 2007

 

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 10.05.07

 

Ta deg tid til å lese følgende to punkter sakset fra Norges Bondelags innspill til Jordbruksforhandlingene som pågår i disse dager:

 

7.3.6 Beredskapslagring av korn

De internasjonale markedene for matkorn og kraftfôrråvarer er preget av svært lave lagerbeholdninger og store prissvingninger. I Norge er all beredskapslagring av korn avviklet. Betydelig lagerkapasitet står unyttet. Terrorfrykten i verden er stor, og korn til menneskeføde kan være et terrormål. En ordning med beredskapslagring av matkorn er strategisk klokt i å etablere, uten store kostnader. Samtidig vil overlagringer mellom kornsesongene kunne stabilisere kvalitetsutfordringene i matmelindustrien og bidra til økt markedsrom for norsk korn. Det vil derfor også være i kornprodusentenenes interesse å etablere strategiske lager for matkorn.

Oppbygging av et beredskapslager av korn er et samfunnsansvar. Jordbrukets forhandlingsutvalg ber om at det gjeninnføres en ordning med beredskapslagring av korn finansiert over statsbudsjettet utenfor jordbruksavtalen.

 

7.3.7 Beredskapslagring av såkorn

Omsetningen av sertifisert såkorn i Norge har de siste årene svingt mellom 50 000 og 60 000 tonn. Årsaken til svingningene er bruken av eget såkorn. Etter gode høster bruker flere eget såkorn enn etter dårlige høster. Etter dårlige høster blir kvaliteten på såkornet så dårlig at de som normalt bruker sitt eget blir tvunget til å kjøpe sertifisert såkorn.

 

I Norge er vekstsesongen kort, og det er bare sorter som er utviklet for norske forhold som kan dyrkes. Vi har derfor begrenset mulighet til å importere såkorn de årene vi ikke er selvforsynte, fordi sortene som dyrkes i andre land ikke blir modne under våre forhold. Vi er derfor avhengige av å framskaffe vårt eget såkorn. Årets kornsesong har også dokumentert betydningen av lager av såkorn og såfrø. Klimatiske forhold i Norge gir store svingninger i

produksjon av såkorn av tilstrekkelig kvalitet.

 

Uten en buffer vil stabilitet i såkornforsyningen bli dårligere, og en større del av totalt såkornbehov i Norge vil år om annet må dekkes med import og/eller økt bruk av leierenset såkorn. Dette har flere negative konsekvenser:

 

- Dårligere kontroll med utbredelse av floghavre. Dette er alvorlig fordi Norge i dag er et av få land som har god kontroll på utbredelse av floghavre uten bruk av 

   plantevernmidler i stort omfang.

- Økt bruk av plantevernmidler

- Økte såmengder i dårlige år fordi vare med lavere spireevne må benyttes

- Risiko for avlingstap fordi spiresvakt såkorn og feil sorter må benyttes.

 

Med utgangspunkt i dette og erfaringene fra inneværende sesong, foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg å gjeninnføre en ordning med tilskudd til beredskapslagring av såkorn.” Sitat slutt.

 

Per i dag har ikke staten svart på disse to punktene, som for nasjonen Norge og dermed dets innbyggere er meget viktige å få på plass.

 

Punkt 7.3.6. peker på flere forhold: lagerkapasitet står unyttet, terrorfaren, kostnaden er liten og det er et samfunnsansvar. Dette bygger på fakta som er kjent i fagkretser både på mat og forsvar m.fl. Det er viljen det nå står på og forståelsen av alvoret i at et slikt krav er fremsatt. Det er også noe ”misvisende” å kalle dette et krav siden det er foreslått å legge dette uten for selve Jordbruksforhandlingene, og det bør naturlig da inngå i statsbudsjettet med egen post.

For den som ytterligere ønsker mer info om slik beredskapstenkning kan en lese på http://home.online.no/~lar-hoeg

 

Punkt 7.3.7. må på sett og vis sees noe i sammenheng med punkt 7.3.6. Også her har fagfolk pekt på den betydningen det er for Norge å ha en beredskap for selve såvaren som vi skal sikre selve matvareproduksjonen med.

 

Det er interessant at disse punkter kommer opp nå. Det kan tyde på at den informasjonen som kommer fra flere av verdens kornkamre og som ikke er lystelig lesning, nå så smått begynner å gjøre seg gjeldende i det politiske liv. Det må bes om at denne etableringen som det er pekt på viktigheten av i ”kravet” fra Norges Bondelag kommer raskt på plass. Her er det ikke snakk om å mele sin egen kake, men å skaffe seg mel til i det hele tatt å kunne bake kake!