Bibelen og bonden og dagens Norge

 

 

Av sivil agr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no01.06.07

 

Det mest grunnleggende av alle yrker på jorden er bondens. I samarbeid med jord, luft, vann, vegetasjon og sollyset samarbeider han med naturen og fremskaffer ved hjelp av fotosyntesen det mest grunnleggende for menneskelivet: mat og råstoffer.

 

Når forholdene i landet legges til rette med frihet og eiendomsrett og skikkelig avlønning for arbeidet – da går det en nasjon vel. Det blir bærekraft i nasjonen. Når dette blir nedvurdert av div. Bør Børsoner – da er det garantert at nasjonen over tid går mot svekkelse og undergang.

Slike holdninger som vi ser i Norge i dag, er ikke nye i verdenshistorien og er ofte nøye knyttet til frafall og forfall i et folk. Den kjente forfatteren Dostojevskij ble aldri trett av å minne det russiske folk om at ordet for bonde på russisk var (krestjanin) avledet av Kristus.

 

Men nedvurdering av bonden og produktene han fremskaffer, vil ikke Bibelen være med på. Den mest sentrale bønn i Bibelen er ”Fader Vår”, som i den første bønn om de jordiske ting sier: ”Gi oss i dag vårt daglige brød.” Og dette ordet for brød fra hebraisk spiller direkte hen på korn og brød av korn, ikke alt mulig annet som er nødvendig for livene våre. Og de første av jødenes syv hellige frukter er hvete og bygg.

Går vi til G.T.  hos prof. Esekiel kp. 2, lyses det et kraftig ”Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt” - - bl.a. over ” De som attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd”. (uth. av meg)

På forsiden av Wergelands bok om Grunnloven finner vi en bonde med Gr.l. i sin hånd mens han uttaler: ”Hør meg despot, jeg være vill, din pestilents så lenge jeg er til. For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd.” Det var et fundamentalt svar til totalitært tenkende mennesker ut fra kristen Grunnlovsgrunn med røtter ned i Sinailoven – bl.a. om ikke å stjele eller begjære. Norges Gr.l. er for øvrig oversatt til hebraisk av en rabbiner i 1904 fordi han ble så begeistret for den frihetsånd som hersket i våre fedre og den forankring Gr.l. hadde i Moselov.

 

Men vi har flere Ord i Skriften – Norges tusenårige fundament - om hvor viktig bonden og hans produksjon er: I 2. Krønikerne 26,10 finner vi om kong Ussias som en stund var en rimelig god konge og gjorde det gode for folk og land: ”- han hadde stor budskap både i landet og på høysletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå han på hjertet.” Om en annen konge står det i Predikerne 5, 8 (NB-88): ”Tross alt dette er det til gagn for et land, at det har en konge som sørger for at landet dyrkes.” Og i Ordspråkene 12, 11 står disse visdomsordene: ”Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.” Og i 28, 19 føyes det til: ”mettes med armod.”  Og Ordsp. 17, 1 setter tingene på plass ved å si: ”Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt og trette.”

 

Så kan man jo reflektere over at da Norge var et u-land ved begynnelsen av 1800, og den evangelisk lutherske tro fikk innpass i folket og landet, da ble det orden på RETTEN, og ressursene kom på rette hender til god forvaltning. Det brakte fred og velstand. Før slo vi hverandre i hjel i Norden – nå ble vi ”Det fredelige hjørne av Europa.” Før svalt vi og døde av sult og mangel på hus og klær og hygiene. Vi lå på bunnen av all helsestatistikk i Europa – hadde ca 40 leger med dårlige kunnskaper og plassert i byene, mens folk bodde på landet. Likevel entret vi til toppen av denne helsestatistikk rundt 1900 – utelukkende p.g.a. den utviklingen av forvaltningen av ressursene som ga oss det vi trengte og tok vare på livene våre. (Statsfysikus Melby)

 

Ut fra Jonas Dahls (1848-1919) bondesang skjønner vi hvordan våre fedre tenkte – de som bygde landet: ”Underlegge eder – jorden” sae Gud, Ennu alle steder – det er første bud. Først i plogens spor – åndens grøde gror; bonden er og var – all kulturens far.”

 

Så kan vi videre reflektere over hva vi gjør med bonden, Grunnloven, nasjonen og vår felles fremtid i dag i Norge, og hva det vil føre til etter hvert som vi bygger ned primærnæringene og lar penge”næringene” overta. En toppfigur i embetsverket sa til meg at EU hadde nok mat og var så sterkt at ingen våget å angripe det. Derfor trengte vi tydeligvis ikke forsvar, matlager og matproduksjon. Derfor styres Norge som man gjør det i dag. Det lover ikke godt med de perspektivene vi nå ser for ufred i verden. Derfor burde man lokalt og regionalt gjøre det man kan for å ta vare på bonden, lokalt landbruk også de tilleggsnæringer som baserer seg på naturressurser som gir oss produkter vi daglig trenger som honning, ved, innlandsfisk osv. osv. I tillegg bør man mest mulig kutte ut de store kjedene og knytte kontaktene direkte mellom bonden og befolkningen så kan de dele de store fortjenester kjedene stikker av med. I dag er vi så mobile og med gode kontaktmuligheter – at dette bare er et spørsmål om våkenhet og vilje.