Bibelen, prekestolen og menigheten

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no08.10.07

 

Gjennom et etter hvert langt liv har jeg merket meg hvordan det har blitt mindre og mindre av bibelbruk både i forkynnelsen og i forsamlingene og for så vidt i samtaler mann og mann i mellom.

Jeg undres hva som ville skjedd om predikanten åpnet sin preken med å se ut over forsamlingen og spørre rett ut: Hvor mange av dere har lest i Bibelen i dag? Og når det spørsmålet var sunket – kanskje med taushet og unnvikende blikk – følge opp med: Hvorfor har dere ikke Bibelen med til møtet i kveld? Hvorfor ser jeg ikke en Bibel nede i kirkebenkende lenger?

 

Hverken Jesus, apostlene, Luther eller andre hadde en slik holdning til Skriften. Der lød det: Det står skrevet, det står atter skrevet eller Ordet alene. Da måtte man selvsagt lese!

Og de gamle – læsarane – som forandret Norge, de las Skriften jevnt og trutt samt oppbyggelseslitteratur. Det vet jeg for min gamle bestefar (bonde og lekforkynner) las slik flere ganger om dagen - og til søndags las han lange postiller for storfamilien. Når folk møttes på vei til arbeid – var det få som våget å gå ut før de hadde lest litt i Bibelen – for arbeidskameratene kom med spørsmålet: Hva har du høstet i dag?

Og hadde du ikke høstet noe i Skriften før du forlot frokosten med den kroppslige føde – ble du virkelig svar skyldig. Man ville vel se litt skrått på deg og lure på om du ”levde av brød alene”. Som bekjent, sier Ordet at du trenger begge deler, men Ordet er det primære som holder oss i live og Ordets Sannhet setter oss i frihet.

 

Og hører man på mye forkynnelse og vitnesbyrd - også blant de som omtaler seg selv som konservative og bibeltro – og med tilslutningen til at ”den hele Skrift er innblest av Gud” – så har man en merkelig holdning til Ordet i valg av tekster – og forkynnelsen av de lange linjer i Skriften med rikelig bibelsubstans. Enten kjenner man dem ikke – ellers så tror man dem ikke – og holder seg derfor unna Skriftens lange linjer. Store deler av Skriften ligger død og u-forkynt blant oss, ikke minst dette som har med Troens første artikkel å gjøre, men også mye annet.

 

Og nå har vi enda til fått nye borgere inn i landet – som leser Koranen (ca. år 650 e.Kr.) – som etter teologenes mening tydeligvis har mye felles med Bibelen, og både derfor og fordi vi ikke må støte dem – så legger man om tekstrekkene om hva vi skal forkynne på søndagene i kirkene. Nå fjerner man bl.a. den sentrale fortellingen om da Abraham gikk til Moria berg (senere Tempelberget) for å ofre Isak for å være lydig mot Herren. Dette som et forbilde på Gud som ofret Sin egen Sønn for våre synder.

Jo, man vil sikkert hevde at man vel frykter Gud og er lydig mot Sannheten – men dette kommer til å sette oss ”fri” under sharialover!! Og masse av slik tilpasning i kirken finner man, alt fra prestekjolen, til en liturgi uten bot og en maltrakter bibeloversettelse, samt en rekke avtaler med ikke ”evangelisk – lutherske” kirkesamfunn hvor man endatil i samtale med katolikkene har vekslet bort rettferdiggjørelseslæren som er selve diamanten i vår tro osv. Og Ulf Ekmann syntes nylig dette var glimrende der han fikk flere sider i Dagen for å snakke om sin falske lære og falske forbrødring. Man blir ikke ett i Kristus etter hans oppskrift. De sanne får flykter ut på alle hauger der Overhyrden – iflg. Esekiel 34 - skal finne dem når Han kommer - og før Han tar et oppgjør med de falske hyrder.

Prekenene blir kortere og kortere for å gjøre dem spiselig for liten og stor – og det er jo like greitt om en ikke har noe bibelsk å si – som C. Fr. Wisløff uttrykte det en gang.

O.V. Sendstad skrev en gang flere artikler som analyserte radioprekenene gjennom et år – og det er mange år siden. Han satte inn bla-bla-bla der det var tanketomt ubibelsk prat. Det ble mange bla-er og stort spetakkel etterpå, men det var meget nyttig at noen sa fra. Da var det ikke så enkelt å bable seg gjennom nok en forkynnelse.

 

Man kunne snart fristes til å rope ut i kirke og bedehus det som i sin tid lød i den danske kirke: Hvorfor er Guds Ord forsvunnet fra Guds hus? Da ble det også rabalder. Hvordan har man tenkt å få vekkelse og en læremessig sunn menighet – når man ikke forkynner ”den hele Skrift” som er nyttig til alt for tid og evighet – men skuler til alle mulige sosiale relasjoner for ikke å få bråk eller støte folket. Jesus – Han som var og er Sannheten, Veien og Livet - var da ikke sånn. Han oppførte seg ikke slik. Og man må jo se hva som skjer rundt seg, fruktene og ane utgangen av dette – og eie såpass kjærlighet til seg og sine og folket, at man gir dem sannheten - til slutt gjennom tårer – om de blir aldri så rasende. Profetene gjorde det, og noen av dem reddet folket. Prisen var høy – men resultatet ble mange ganger godt både for enkeltmennesket og nasjonen.

 

Vi har en god historie – også for Norge om dette. La oss skue tilbake til våre fedres Gud og ta vår tilflukt til Han. (2. Krønikerne 20)

Når man leser flere av deres konfrontasjoner med sine omgivelser, så konfronterte de folket med frafallet og fortalte dem om deres lange og gode historie hvor Gud hadde ledet og hjulpet og tryglet dem om å vende tilbake. Konf. b.l.a. Stefanus før han ble steinet. Han elsket dem så at han ba for sine fiender på sin vei inn i døden under en skur av steiner og hat.

Norges kristne menn har en jobb å gjøre for folket – først på kne og deretter i konfrontasjon med hedenskapet for sin familie – sitt folk og vårt fedreland – ellers er snart alt som vi elsker og setter pris på, tapt for tid og evighet.