Begrunnet frykt

 

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 29.10.07

 

Dag Bjørnefjells leserbrev den 27.10.07 ”Rovdyr, frykten og motivet?” hevder at undertegnedes innlegg i ØstlandsPosten (ØP) om rovdyr ”nesten ikke er til å tro” siden jeg skal ha brukt folks frykt i min argumentasjon. Bjørnefjell skriver at ”Bjørn ikke har drept mennesker på 100 år i Norge” og for sammenligningens skyld henviser han til dødstallene i trafikken, antall døde av biestikk etc.

 

Til dette er det å si: Min artikkel hadde følgende overskrift før ØP endret den: ”Når møter igjen Kari og Ola Nordmann rovdyret og drepes?”, underforstått – det har skjedd før. Når Bjørnefjell ikke går lenger tilbake en 1907 er det nok av en bestemt grunn. Han vet jo at det i årtierne før 1907 var gjort en kraftig utskyting av både ulv og bjørn i Norge – hvilket selvsagt reduserte skadeomfanget på bufe og også mennesker. Statlige skuddpremier i Norge ble innført i 1733 og opphevet i 1930 – altså over en periode på 197 år! Tilfeldig?

 

Det er videre ikke fornuftig av Bjørnefjell å bruke et onde til å legalisere et annet – dvs drepes mennesker av rovdyr så er det selvsagt forferdelig og kan ikke forsvares med at bilen dreper flere, men en slik mangel på argumentasjon er veldig utbrett.

 

Så håper jeg Bjørnefjell ikke ser på ca 70 000 drepte lam og sau som et nødvendig onde ved å ha rovdyr i norsk natur? Videre oppfattes det slik at Bjørnefjell ikke har satt seg inn i Grunnlovens paragrafer om denne saken. Jeg legger også merke til Bjørnefjells menneskesyn der han sidestiller dyr og mennesker – det er det menneskesynet som har ødelagt mange nasjoner verden over – det er et sterk darwinistisk syn. Den sterkeste vinner og da selvsagt bjørnen om man ikke kan forsvare seg med børsa!

 

Tilgjengelig dokumentasjon fra Sverige og Finnland viser følgende: I LAND nr 30/31 av 27. juli 1984 står det en artikkel av den pensjonerte journalisten Børje Østberg bosatt i Eskilstuna. Han er slektsforsker og undrer seg på hvorfor man tier om den sannheten at ulver faktisk har vært farlige for mennesker og har drept barn og skadet voksne, i både Sverige og Finland.

På side 11 i LAND har vi noen eks. på ulveoffre:

Finland 1881: 28/6 Mynämäki flica 5 år (i død og begravningsbok for nevnte sted (sokn) står rett døds dato og navn, datoen her henviser til når nyheten kom ut i avisen), 29/6  Karjala  pojke 4 år, 15/7 Nousiaiset  pojke 7 år,  22/7 Karjala pojke 9 år,  6/8  Masku (ej uppgivet), 15/8 Karjala  pojke 5 år,  25/8 Henkilahti pojke øver 10 år og det kunne nevnes fire navn til.

 

I Sverige har vi for eksempel opptegnet for Dalarna/Gästrikland følgende: 1820 - 30/12 - Erik, 3 år, son till Karl Ed och Karin Andersdotter i Dragbo, Årsunda. Ihjälrifwen af wargar. 1821 - 12/1 Jan Carlsson, 6 år, i Jämtbo, Garpenberg. Wåderligen af Wargar sliten och upäten mellan Granngård och husen. I samma kista lagd med morfaderen.  1821 - 10/2 Jan Erik, 15 år, son till skomakaren Jan Sundstedt och Anna Greta Bostrøm i Stjärnsund, Husby. Ihjälrifwen af en warg. osv.

 

Men i Norge oppfører rovdyra seg helt eksemplarisk? Er det snart bare Bjørnefjell igjen, som fra sitt boligfelt, ikke ser sammenhenger mht rovdyr? Direktoratet for naturforvaltning er jo i ferd med å skjønne hva et videre frislipp av rovdyr i Norge vil få for konsekvenser – de har jo selvsagt historiebøker i sine mange reoler, men har hittil ikke villet ta konsekvensene av hva rovdyrhistorien forteller dem! Nå tvinges de til å ta konsekvensene av hva et rovdyr kan utrette både på dyr og mennesker.