Agder mot likestilling

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no30.01.07

 

På Agder har Agderforskning i Kristiansand en rekke ganger drevet sine - hva de kaller vitenskapelige undersøkelser – bl.a. om likestilling. Igjen og igjen slår de fast og delvis jamrer over at vi er kommet så kort her nede på sydspissen av Norge – i dette bakstreverske bibelbeltet.

 

Flere damer de intervjuer i sine undersøkelser kan finne på å si – så vidt jeg husker etter hva jeg har lest - at det er ingen forskjell å se på en dame som spaserer på Markens om hun er proffesor med dr. grad eller annen høy utdannelse – eller en vanlig husmor med mann og barn. Men – legger de til – de sistnevnte har et koselig hjem hvor de steller for mann og barn og trives utmerket uten stress, krangling og skilsmisser, mens mange av de andre lever i stadig uro, skilsmisser og bortimot seriemonogami. M.a.o. mener de at de har valgt det gode liv – som en soleklart gir de rett i. Det er et liv med bærekraft for hele familien og med framtid for Agder.

 

Og denne holdningen på Agder som de ”lærde” kjemper så imot – bærer den jevne mann og kvinne, ikke minst bondekvinnene på Agder. De ba meg inn til deres årsmøte for alle tillitskvinnene i Agder Bondekvinnelag i januar 1978 – og ba meg tale om likestillingsloven. Det gjorde jeg, samt om en rekke av de nye lovene som var kommet og som la opp til å ødelegge det norske familieliv. Jeg har skildret opplevelsen på lederplass i det siste Morsdagsheftet, Lys nr 1 2007. Da jeg var ferdig med mitt timelange foredrag – kokte salen – og mine seksti kopier var ikke nok – her måtte jeg omgående lage seksti til. Og senere hørte jeg – så sent som for noen dager siden – at kvinnene i Senterpartiet i Eiken gikk til kamp mot ødeleggelsen, men mange andre også skrev av og sveivde opp masse foredrag på spritduplikatorer etc. Etter det var jeg rundt med foredraget på 30-40 steder sør for Dovre, og det ble spredt en masse kassetter, samt at det fikk god drahjelp av Øyvind Andersen som anbefalte foredraget på det sterkeste.

Dermed seg det inn i folk – og radikalerne fortvilet. Det var nok noe av bakgrunnen for deres massive angrep som kom noen år senere bl.a. i Sternstriden (1981-85) da både Lærerlaget og Lektorlaget stilte med sine ressurser i rettssak for å forsvare en adjunkts rett til å bruke det totalitære tyske bladet Stern som oste av menneskeforakt i sin tyskundervisning. De stilte fra Oslo med alle sine ressurser – og deres advokat brukte endatil en hel time på å kryssforhøre meg om - ja, nettopp – foredraget som begynte hos bondekvinnene på Agder. Og avisen Fædrelandsvennen fulgte selvsagt opp på sin sedvanlige måte med journalistene Igland og Opstad i spissen. Arkivet er fullt av deres innspill.

 

Og senere – så sent som i midten av nittiåra gir Agderforskning ut: ”Sørlandsbilder, Tre scenarier for Sørlandet”, red. Jon P. Knudsen – som lenge var politisk red. i Fædrelandsvennen, tilsatt i Agderforskning. På s.113-114 gjør de et tåpelig forsøk på å latterliggjøre undertegnede i forhold til at: ”Barneombudet tok i en lengre artikkel i Fædrelandsvennen (14.8.1995) bladet fra munnen: ”Det gjelder våre barns fremtid. De politikere som ikke ser alvoret i situasjonen, utstyrer seg med trefot foran det viktigste løpet de noen gang vil stå overfor.” Og så skriver Agderforskning i ”Sørlandsbilder” – selvsagt uten å kontakte undertegnede: ”Til dette svarte Jørgen Høgetveit i en kommentar 17.8.95 at trefot hadde folk på Sørlandet brukt før. Og tok han ikke feil, hadde en viss Reinert fra landsdelen reddet seg og sine fra døden nettopp ved å aktivisere trefoten.”

Det rene sludder og uthegning altså i et ”vitenskapelig” arbeid, men man hadde knapt noe annet våpen til å nedkjempe Guds ord, Guds ordninger og bondevettet med! Og de var tydelig alarmert av den motkamp de møtte! For så vidt interessant.

 

 
Nå har jo Norge og radissene fått høste hva de har sådd langt inn i sine egne ekteskap med kone barn og familie og driver sakte men sikkert Norge inn i oppløsning av ”det første riket” (familien), og videre inn i en demografisk vinter med kraftig underskudd på barn – les arbeidskraft. Men tror du at radissene gir seg. Nå, revolusjonens barn synes alltid å måtte ”ete sine egne” (Konf. LOs Yssen og Valla) – som man har sett det i rike etter rike. Når den prosessen er over - får vi kanskje fred for deres destruktive tankebygninger og praksis. Er det noen som evt. redder oss fra deres herjinger blant oss, blir det i tilfelle grunnfjellet av bonde-kvinnene og folkevett på Agder – de forhatte i bibelbeltet - og langt fra den akademiske ”elite” som igjen og igjen prøver å pådytte oss sine destruktive tankebygninger med likestilling og alle dens elendighets frukter.