Tal ”kusken” til rette

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 07.12.06

Det er Luther som taler om hva man bør gjøre når ”kusken blir gal” – altså øvrigheten som kjører statsvogna. Det er høyst aktuelt i kirke/stat debatten. Da bør kusken tales til rette av myndige hyrder i kirke og organisasjoner. Men spørsmålet er, finnes de?

 

Dagen har et godt poeng i sin leder 2.12.06 når de skriver: ”- vi fryktar det vert liten skilnad anten vi har den eine eller den andre kyrkjeordninga”. Riktignok går de prinsipielt inn for skille – og det er trist når en tenker på hva Guds lov – De Ti bud og kristen lovgivningen har hatt å si for opprettholdelsen av vår gode velordnede RETTSSTAT – og hva det kan ha å si om det skulle snu nok en gang i vårt kjære fedreland – vårt eneste.

 

Men poenget mitt denne gangen var de fryktesløse hyrderøster som med èn røst taler den SANNHET som svir, men som frigjør. Hvorfor er de stort sett tause? Hvorfor taler de ikke med en røst ut fra Ordet i kirkene, i bedehusene, i media og fra mann til mann så det ringer for ørene på høy og lav? Tror de de blir mer frimodige etter skille stat/kirke? Det er det ikke mange av grasrota og lekfolket som tror. Vi har dessuten historisk erfaring med prestestyre, noe som førte til at bl.a. det gamle bondevenstre sørget for å skaffe oss MF som sitt siste krafttak for det vakte kristen-Norge etter at teologene startet frafallet og forfallet på det teologiske fakultet ved Universitet i Oslo og holdt spetakkelet gående fra 1903 – til 1906 midt under de kraftigste tak for Norges frihet. Deretter fortsatte venstrepolitikerne og kirkestatsråd Bryggeså (fra Eiken) å rydde opp for lekfolket ved å la MF få eksamensrett, og deretter fikk vi fri nattverd. Endelig ryddet kirkestatsråd Jørgen Løvland (fra Evje) - som i sin slekt hadde fått nok av prestestyre og maktutøvelse og ga oss en Menighetsrådslov  som delte makten rimelig godt. Han ville aldeles ikke ha noe Kirkeråd som vi nå har fått.

 

Det spørs om ikke den gamle kyrkoherde Torsten Josephson fra Sverige som har fått en en spalter i Dagen s.d. sier noe riktig: ”Som studentene blir i dag, slik blir samfunnet, skolen og kirken i morgen!” Og her har teologene og andre akademikere boltret seg år etter år og lite hørt på kritiske røster ute fra lekfolket. Mange av dem har gått i sin daglige dont, ofret til misjon og kirke og lagt ned uendelig med dugnadstimer for å få det godt og greitt for seg og familien – men etter hvert selvsagt uten å bli hørt av de som visste så meget bedre – og ikke kunne tenke seg å gå foran i en alvorsstrid. Så gikk institusjonene tapt den ene etter den andre – og org. med ettersom de u (t) – dannede tok over. Og folket sukket. Jeg har hørt flere av dem sånn på tomannshånd.

Jeg husker en rekke tilpasninger bl.a. den som NRK-tilsatte Fuglevik selv opplyste om at han var satt til å sensurere radioandaktene slik at man fikk luket vekk ubehageligheter om fosterdrapet.

Og hyrdene tilpasset seg for å få komme til – i stedet for å si blankt NEI – og bruke penger og arbeidskraft til å gjøre noe helt annet. Vi kunne nevnt en rekke ting, også likestillingen som er ”mor” til fosterdrapet og homofilien - men nei takk. Man gikk i div. tenkebokser og kom ut veltilpasset til en politisk rett tidsånd – og ”kusken” kunne kjøre videre i et stadig villere kjør.

 

Jeg er alvorlig redd for at vi går mot tider – hvor lekfolket igjen må ta kampen og lidelsen som en Hans Nielsen Hauge som gikk omkring og gjorde vel – men som embetsverk og presteskap sørget for å putte inn 11 ganger i de 8 år han var fri, for å avslutte med 10 års justismord og ruinerende fengsel. S. Nordborg sier at en verre flom av hatefulle ord fra disse forfølgere knapt finnes i Norgeshistorien og kan leses i arkivene i Danmark. Etter han kom en hær av bondehøvdinger og lekforkynnere i samfunn og menighet på basis av den rette lære og tro og kjempet landet vårt fri innenfor de rammer som disse frontkjempere fra Hauge, Ueland til Løvland hadde skaffet oss av utdannelse, folkemakt, fri nattverd og menighetsstyring m.m. Dette river man nå for full fart, og det lekfolket slet opp verken hører man om eller bryr seg om. Så da får vi begynne om igjen om Gud gir tid. Om man da bør la det evt. nye verk Gud måtte skape – gå inn i DNK eller org. slik som man gjorde før – kan man nok undres over med de historiske erfaringer man nå har gjort.

 

Man burde kanskje ta arbeidskraft og penger fra dem – og fortelle dem hvor ”godt de kan spille alene” som pedaltråkkeren gjorde overfor en storskrytende kirkeorganist. Vil de være hyrder - så får de også gå foran i striden med klar tale.