Staten er kirka – kirka er staten?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no12.12.06

 

Hver enkelt av oss lever i et folk og i èn stat. Og der vil vi leve ut vårt kristenliv i vår ”tenesta stor for Gud”.

Slik var den norske stat oppbygd på sin Grunnlov.

 

Vi er inderlig lei av våre overfladiske ledere innen stat/politikk og kirke som vil ha en bit hver av livene våre og utforme dem som det passer dem – i stedet for det vårt norske folk tidligere er blitt enige om at skal være basis for våre liv i menighet og samfunn. Og enda så galt det er – med skvalderet fra Oslogryta om det fler-kulturelle/religiøse samfunn etc. etc. på sin ferd mot det globale – ny-babylonske rike – som bryter ned nasjonalstaten – så døper fremdeles 80-90 % barna sine, så utgjør Ola og Kari Nordmann langt over 90 % av befolkningen. Uansett hva de prøver å innbille oss fra de ”ut-dannede og såkalte opplyste” som fører oss med usikker hånd mot avgrunnen med sine moderne ideologier – og tror det er nye saker de tilbyr oss så vet vi noe annet.

Nå sist den urgamle debatten om kirke stat – en maktkamp som går tilbake til kampen mellom keiser og pavemakten. På god latin heter det ”cæsarropapisme” evt. motsatt ”papæcæsaeisme”.  Endog statsadvokaten uttalte i Børre Knudsen-saken i 1982 dette sludderet i flg. Vårt Land 2. nov.: ”Staten er kirken”. At en statens toppmann kan si noe så dumt i en protestantisk statsdannelse – er nesten ufattelig – men viser bare hvor overfladisk og kunnskapsløs man er blitt i denne urgamle maktkampen mellom en frafallen kirkeledelse og avkristnet statsledelse – selv om Grunnloven sier noe helt annet, og RETTEN i Norge har sagt det gjennom uminnelige tider.

 

Det er ikke noe feil med loven – men med folkene som i sin maktkamp med liten eller ingen tanke på folket – herjer i vei med vårt livsfundament også med en skjult dagsorden. De antiteistiske (mot Gud) politikere og samfunnsledere – vil inn i et globalt a-religiøst fellesskap og de religiøse (kirken) vil tilbake til den globale Romerkirken. Dette er igjen en gammel kamp som den sylskarpe teologen Olav Valen-Sendstad glimrende har skildret i heftet ”Moskva – Rom. Fjorten epistler om verdens-politikken og det 20de århundres motrevolusjon”. Artiklene ble i sin tid offentliggjort i avisen Dagen og senere utgitt som hefte – og kan i dag finnes som en eksternlink på www.Kommentar-Avisa.no eller ved å klikke deg inn direkte her. Her skildres - ikke de korte journalistiske linjer sånn dag til dag opplegg – men de lange linjer i Europas åndskamp - som vi i dag klart skimter i det som også utspiller seg i Norge om man bare gidder å lese bredt nok og grave dypt nok.

Det er ikke det miste overraskende at ”Stalin Valla” vil ha kontroll med DNK. Det fletter seg godt inn Moskvas ”ånds”-tradisjon. Og tilsvarende har vi Roms ønske om kontroll med DNK og etter hvert staten. Men norske konger med Sverre i spissen har talt ”Roma midt imot”.

 

At Den norske kirke – nå driver en bevisst politikk for å rive seg løs fra staten for å vende tilbake til Rom, - er det liten eller ingen tvil om. Samme sak hadde vi på gang gjennom flere århundrer da Norge var kristnet fra den Irsk-Skotske kristendom av sterk evangelisk karakter og som stod i skarp kontrast til Rom. Gjennom århundrene hadde vi stadige angrep på DNK som ble blankt avvist av de norske konger inntil drotningsviket kom med erkebiskop Eiliv i Oslo som sørget for innsetting av Erling Vidkunsson (merk etternavnet) som rikskansler i 1323 i stedet for barnekongen Magnus. Da passerte vi grensen hvor Romerkirken fikk makt og den skitne læreflom fra Romerkirken flommet inn i landet. Og som et ytre symbol på elendigheten brandt den vidunderlige Nidarosdomen – bygd over århundrer - 4. april 1328 ned til grunnen. Etter å ha vært høyt oppe på mange måter - sank Norge ned i elendighet helt til vi fikk en ny start da protestantismen ble innført i Danmark-Norge i 1537.

 

Nå vil antiteistene – det vil si ”de rød-grønne” - ideologisk tilbake til Moskva. Det ser vi jo i deres kamp for kristendommen ut av skolen, herjingen med DNK, ødeleggelsen av familien, fosterdrapet, nedrustning osv. osv. Og kirkens ledelse – dog ikke folket – vil ut av statens Grunnlovsgrep og tilbake til ROM – selve moderkirken med all deres maktbruk og vranglære. Dette siste går klart fram av tidl. prost Stein Henriksens utmerkede hefte utgitt på AKF/Krossen Media: ”Går den norske kirke mot ROM?” Og det er veldokumentert at det er nettopp det den vil og gjør med sin læremessige tilpasning i ”Joint declaration” (Felleserklæringen om rettferdiggjørelse), Porvooerklæringen om synet på bispe-embedet og kirken.

 

Men tross alt – vil det norske folk verken inn i det katolske EU og enda langt mindre tilbake til ROM! Dette er de prinsipielle og lange utviklingslinjer det er klokt å vurdere den dagsaktuelle saken ut fra.