Rovdyrpolitikken og Norges bærekraft

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no13.10.06

 

Alle nasjoner og folk har et naturfundament av en rekke naturressurser som forvaltes mer eller mindre godt. Sentrale ressurser er dyrka- og dyrkbar jord, beiter, skog, vann og fiskeressurser, skog og utmark med beiteressurser, mineraler, fossefall etc. Dette skaffer befolkningen mat, råstoffer og miljø. Noen nasjoner ødelegger naturgrunnlaget og blir i ekstrem grad ørken-flyktinger. Jeg har sett noe av det også.

 

Norge har ekstremt lite dyrka- og dyrkbar jord – bare ca 3 % av landets arealer. Derfor kan vi heller ikke skaffe oss mer enn ca 50 % på kaloribasis av maten vi spiser, resten må vi importere. Derfor har utmarka alltid betydd mye i norsk matforsyning med alle sine ressurser. I dag henter vi fôrenheter (319 millioner) tilsvarende ca kr 800 millioner (kr 2.5,- per fôrenhet) hvert år ved hjelp av beitedyra. Og merk deg at dette henter vi hvert år og det er fôrgrunnlaget for en utmerket kjøttproduksjon. Bare sauekjøttet – som i hovedsak produseres på sommerbeitene – utgjør mellom 13-15 % av vår kjøttilgang – og kjøtt av nærmest økologisk karakter. Og huske at dette primært er mat – ikke penger!

Rundt om i verden forskes det nå for fullt for å finne ut av hvordan man kan nyttegjøre seg denne kanskje siste og store proteinkilde på den mest optimale måte, mens Ola Nordmann slipper rovdyrene løs. Beitedyra opprettholder dessuten kulturlandskapet fra gjengroing over hele landet. Med den globale oppvarmingen samt en nedbør som gjødsler landskapet i Aust-Agder med ca. 20 ganger så mye nitrogen som vi bruker i landbruket – fører det til en bortimot eksplosiv gjengroing – og verre blir det om vi fjerner beitedyra i stedet for å øke antallet. Den svenske biologen Ingløg fikk Nordisk Råds pris for noen år siden for sin forskning på norsk beitekultur. Han advarte på det sterkeste mot å svekke den. Bl.a. vil det føre til tap av en god del rødlistede arter som nettopp holdes opp av beitekulturen og vil forsvinne med den.

 

Norges bønder har gjennom hundreårene vært utmerkede forvalter av dette landskapet og disse ressursene for å utnytte naturens fotosyntese (58 % på landjorda som skaper alt av mat og råstoffer minus fisk og mineraler) – men nå avsettes de og umyndiggjøres av et enøyet ekspertvelde som lite forstår av helheten ut fra sine trange båser av detaljer og faglige sektorer – på sin ”ville ferd uti de store villfarelser” som h.r.adv. A. Nordhus yndet å omtale ekspertene.

 

Professor Nedkvitne på UMB (NLH/Ås) sa da rovdyrpolitikken begynte rundt 1990 at dette ville fjerne beitedyra fra ca 50 % av de beste utmarksbeitene i Norge! Det vil skade Norge både beredskapsmessig, bl.a. m.h.p., vårt fremtidige miljø for norsk og andre turisters rekreasjon – samt at masse arbeidsplasser i distriktene kanskje rundt 30 000 vil mer eller mindre gå tapt. Vi skal også huske at denne jevne strømmen av mat og råstoffer inn i foredlings- og transportapparatet vil gi et betydelig tap av arbeidsplasser og økonomi – om det forsvinner. I tillegg kommer tapet av livsmiljøet til mye av folket som bor i de mest utsatte distriktsområdene. De kan ikke nytte naturen som tidligere, og vil alltid måtte leve med en del angst – særlig for barn og andre spesielt utsatte pga rovdyr.

 

Men det er kanskje dette man er ute etter i de store overordnede politiske fora som utformer denne politikken. For i slutten av sekstiåra nedsatte statsminister Per Borten et Ressursutvalg (1968-71) som var det viktigste utvalget han nedsatte, sa han selv. Han mente det kunne bli ”skjebnesvangert” for et folk ikke å ha oversikt over naturressursene som kunne produsere mat og råstoffer. Sivilagr./ rektor, fylkeslandbrukssjef og statsråd Trygve Haugeland fra Lyngdal ble satt til å lede dette bredt sammensatte utvalg av ypperlige fagfolk. Meldingen ble overlevert på Bortens siste dag som statsminister. Bratteli tok over og etter en stund laget de et Miljøverndept. for ”turisme og naturvern” – noe helt annet enn Borten/Haugeland ville ha – nemlig et Naturressursdepartement. Disse to var folk med ”bred samfunnspolitisk filosofi” – og med omsorg for folket - ikke enøyde eksperter på tross av at de var meget dyktige fagfolk.

Og en høytstående byråkrat fortalte meg for en tid siden at det var ikke så farlig verken med forsvar eller landbruk i Norge – for EU hadde nok av mat og det var så sterke at ingen våget å angripe det. Så da forstår man sammenhengen: Vi skal bli det for Europa som Alaska er for USA – et rolig og velstelt land med ren og flott natur for Europas befolkning – slik som vi også posisjonerer oss m.h.p. havets fiskeriressurser, vannkraftressursene, forsvaret, landbruket og mye mer. Derfor skal bøndene og deres arealer overlates til rovdyr og turister! Vi har sagt NEI flere ganger, men det hjelper visst ikke – vi manipuleres inn i det vi ikke vil via EØS av manipulerende politikere som lite synes å tenke på det norske folks fremtid og bærekraft.