Olje, globaltransport og klimakatastrofer

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no27.10.06

 

På toppmøtet i Finland uttalte Englands statsminister Tony Blair at ”Klimakatastrofe 15 år unna.” Det var etter min mening noe vel optimistisk - for både tørke, flommer og orkaner herjer både i USA, Afrika og Asia, men det vil bli verre – ja anta katastrofer også her. Er det det han mener, har han sikkert rett. Kanskje kommer det før – for det synes som disse illevarslende sakene akselerer i hyppighet og kraft.

 

Men hva er årsaken? Det er det mest interessante spørsmålet. Selvsagt stopper en fort med at det er den globale oppvarmingen på grunn av forbrenning av fossilt brensel av kull, gass og olje. Men det er ikke hele forklaringen – bakenfor der ligger politikken og folket som forbruker disse energibærere nærmest uhemmet med bil-, båt- og flytrafikk. Og hva består denne store trafikken av, jo nettopp – en politikk med et babelsk ønske om å bli èn verden med fri flyt av folk, tjenester, kapital og varer. Altså nedrivning av nasjonalstatene og full internasjonalisering og globalisering med stor trafikk av alle slag. Skal man få dette til, må

turister fylle cruiseskip og strømme inn i bla. Geirangerfjorden så lufta blir like tjukk der som over storbyene! Avbrenningen ute i Nordsjøen har også vært enorm. Skipstrafikken kommer med sitt bidrag, men verst er flytrafikk med et enormt energiforbruk og mye til liten eller ingen nytte. 

 

Atmosfæren fylles opp med CO2 og temperaturen stiger og naturkreftene tilføres stadig mer energi. Og hvis det er korrekt – blir vanndråpene oppe i skyene påklistret en masse små sotpartikler som man antar at de ikke så lett flyter sammen til større dråper og regn – som kan væte jorden. Isteden produseres det tørke og det som kanskje er enda verre – er at mye av den lysinnstrålingen som skulle nå plantedekket på jorden og skaffe oss mat og råstoffer gjennom fotosyntese, – nå er sunket med mellom 10-20%. Det er påvist av flere uavhengige forskere i Israel og Russland.

 

For første gang på kloden bor det flere mennesker i byene enn på landet. Sentraliseringa skyter fart og problemene følger etter – uten at man synes å forstå sammenhengende fullt ut og langt mindre ha kraft til å gjøre noe med det. Det synes altså som om mennesket på sin vei mot et nytt Babel og èn verden – et stort Utopia – blir stoppet av sin egen grådighet - ved at det som skulle skape ènhet og fellesskap over hele kloden med stadig økende samhandel – fører til det stikk motsatte.

Våre forfedre som bygde landet, gjorde det etter ”Gudsfrykt med nøysomhet” som de hentet fra Skriften. De fryktet Gud som bl.a. i J. Åp. sa at Han ville ødelegge dem som ødelegger jorden – selvsagt fordi man destruerer Hans skaperverk som Han laget som en bolig (øko av eucoss – hus. økonomi – nomeini - forvaltning altså: husforvaltning) for mennesket til en respektfull og god forvaltning for å ta vare på Hans skapning.