Norges stats kristne basis

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no15.11.06

 

Gjennom lengre tider har det pågått en diskusjon i flere aviser, bl.a. avisen Dagen, om det er rett ut fra Bibelen at Den norske stat skal ha en forankring i kristendommen i og med Gr.l. § 2 og den ”evangelisk lutherske Religion”. Det er helst teologer som ikke vil eller kan innse at Norge bør ha en slik verdimessig forankring – selv om det aller meste av tidligere teologer og statslærde har fremhevet dette som en god og frihetsskapende ordning.

 

At kristendomsmotstanderne slutter seg til nedrivningen med jubel – er ikke vanskelig å forstå. Man hevder at det krenker religionsfriheten. Nå er jo for øvrig saken den at etter vår tro så er det bare en sann Gud og enhver borgers ikke bare rett men også plikt å anerkjenne denne Gud og følge Hans bud og ordninger for menneskelivet. Det burde forkynnes med kraft. Da snakker man ikke om troen – men om den Guddommelige lov fra Sinai – som Gr.l. har sine røtter ned i. Konf. tidligere artikkel her i NKA. (Se bl.a. den jødiske rabbiners oversettelse av Gr.l til hebraisk i oppslaget: Kjemp for Grunnloven!) Noe annet vil føre til en kraftig svekkelse av menneskets, familienes og nasjonens liv og bærekraft. Bl.a. den dyktige juristen Robberstad som var tilsatt i Justisdep. og foreleste ved MF – understrekte at det særegne ved Norges forfatning var at den var konfesjonsbundet.

 

En meget dyktig kar jeg snakket med nylig om problemet – altså om årsaken til at så mange mente det var galt at Norge hadde hatt en slik forankring siden Mosterloven i 1024 og fornyet i 1814 – pekte på det klare faktum at forkynnelsen av loven gitt på Sinai mer eller mindre var forstummet i vårt folk – både i kirke og bedehus – og dermed hadde man heller ingen forståelse av lovens tre bruk:

1. som tuktemester til Kristus,

2. veileder for den troende, selv om han da ikke lenger var under loven men under nåden, og

3. lovens bruk i samfunnet som basis for hva som er rett og galt og dermed basis for lovgivning.

Grunnlovsfedrene i Norge hadde et helt annet forhold til loven – fordi de var lutheranere – og visste at Luther hadde fremhevet som grunnleggende viktig at det i alle prekener i kirkene skulle undervises grundig i katekismen hver eneste søndag. Dette er katastrofalt sviktet i en misforstått nådeforkynnelse – eller antinomisme – som man nå kaller det, som har ført til at munnene ikke lukkes og folket blir skyldig for Gud og roper etter nåde og hjelp fra et sønderbrutt hjerte. Den kristen får ikke veiledning for sitt liv, og staten og den falne menneskelige fornuft frigjør seg mer og mer fra Sinailoven i lovgivningen for nasjonene. Folkesyndene gror, til vi er over i en situasjon hvor ”landet synder” og ”retten skyter opp som giftige urter på markens furer” (Hoseas 10,4), og det gis lover som vi ikke kan leve ved osv. som Bibelen sier det.

Dermed ødelegges nasjonen – men fremdeles forstår man ingenting og hevder at man må ha mer av den frihet som krenker livet, nesten og nasjonens overlevelses-evne - i stedet for å tale loven med kraft både til medmennesket og staten på ville veier. Og som en kjent forkynner nylig uttrykte seg: Når loven forstummer – begynner forherdelsen. Det er mest så man tror at disse folkene mener at mennesket er godt på bunnen – så man trygt kan overlate lovgivningen til frafalne mennesker og deres såkalte sunne fornuft? Jesus sier noe annet: Når dere som er onde - -.

 

Det siste i denne debatten finner vi i Dagen for 11.11.06 hvor en innsender skriver om kristendommen som identitetsskaper både for enkeltmennesket og nasjonen. Dette har vi vært inne på tidligere i NKA m.h.p. utviklingen av nasjonalstater (Se bl.a. Nasjonal identitet og nasjonalstaten ) som det ble etablert mange av rundt 1800 og oppover, men bare to ble stående igjen – nemlig Norge og Finland som hadde sterke nok kulturer til å utvikle selvstendige nasjoner.

Det forskeren som påpeker dette, ikke hadde fått med seg var at nettopp disse to nasjonene i denne tiden gjennomgikk store og gjennomgripende vekkelser. Altså en sterk fornyelse av den identitetsskapende og kulturskapende kristendommen. De andre nasjonene – som forsvant i historien, hadde ikke det.

 

Går vi inn på semantikken – altså ordenes betydning - så ser vi det grunnleggende fenomenet at identitet og personlik-het utvikler seg nettopp ut fra at man får et forhold til det rette jeg. Det lille jeg i forhold til det store ”Jeg er” skaper personligheter med sam-vit og det rette med-vit (altså vite og ha vett sammen med, ja hva og hvem – det er sakens kjerne). Eller mer folkelig: si meg hvem du er sammen med – eller hva du leser – og jeg skal si deg hvem du er. Da skjønner man kanskje hvor livsens farlig denne utviklingen er i Norge, Norden og Vesten i dag – hvor ikke minst teologene har sviktet katastrofalt i å forkynne LOVEN fra Sinai som er god – rett brukt. Men det skaper selvsagt problemer for dem selv – som vi ser det hos profetene – flere av våre gamle forkynnere og for eks. en Kaj Munk som talte de onde tyske myndigheter til rette i kraftige ordelag – og bødte med livet, som døperen Johannes m.m.fl.

 

Avslutningsvis vender vi tilbake til Dagens artikkel: Skribenten avfeier de personlige vurderinger til sin motdebattant og fortsetter: ”Det jeg forholder meg til er at Norge som nasjon har en tusen år gammel kristen tradisjon, samt fra 1814 en Grunnlov med kristen paragraf. Videre at en overveldende majoritet av det norske folk er knyttet til et kristent trossamfunn (Den norske kirke) ”omvendt” etter motdebattantens private kriterier – eller ikke! Jeg går ut fra at han ikke ville vurdert hvorvidt et land er muslimsk, etter hans egne private ”vurderinger” om hvem av de enkelte borgere som måtte leve i overensstemmelse med Koranen eller ikke?!  - - - ”Nettopp fordi det strider mot kristendommens vesen, er det Norges kristne nasjonale identitet som i moderne tid garanterer tros- og livssynsfrihet for alle minoriteter.” Vi har lang historisk erfaring for hva kristendommen har gitt oss i Den norske stat – og har ingen tro for at andre religioner, ideologier eller den menneskelige fornuft skal fremskaffe noe som er i nærheten av en slik velsignet god nasjon for alle mennesker!