I
Dagen 26. juni angriper N.P. Enstad min kronikk ”Var Hellig Olav katolikk”
(19.juni) under overskriften: ”Selvsagt var Hellig Olav katolikk”. Selvsagt var
han ikke det. Enstad angriper med en intensitet som tilsier at han er minst
like pro-katolsk som jeg er anti-katolsk. Jeg er imot alt det dette
religionsvesen står for av vranglære og undergravningspolitikk.
Enstad
prøver behendig å tilbakevise min dokumentasjon fra Snorre, lærdomssenteret
Oddi på Island og Lopteson, samt sir. Winston Churchills historieverker om
kristendommens utbredelse utenom den katolske kirke etter år 400. Den veien
kristningskongene fikk sin kristendom fra. Ved å glemme de andre kildene
angriper han Snorre med å si at ”han er påfallende ukritisk til Snorre som
kilde. Jeg tror ikke det er mange historikere og forskere i dag som er villige
til å bruke Snorre som sannhetsvitne.” Et fabelaktig utsagn spør du meg.
Dette
er vel kjent at mange historikere ved våre Universiteter tror mer på sine egne
teorier enn de gamle kilder. Det så vi ikke minst i debatten mellom Heyerdahl
og historikerne ved UIO i 2001 og 2002, som jeg har tatt vare på - hvor
Heyerdahl ut fra Snorre trekker opp nye og uhyre interessante perspektiv
omkring tanken om at Odin ikke var noen avgud – men en stammehøvding som
stammet fra Udinfolket i Kaukasus. Og at det kanskje var fra dette folket – i
Østerled – våre konger stammet. Så selv om Snorre ikke til fulle forstod alt og
alle sammenhenger – var det mye man kunne bygge på som ga de rette
perspektiver. I stedet for seriøs drøfting ble Heyerdal i stor grad møtt med
latterliggjøring – nettopp fra forskere – som tydeligvis hadde murt seg inne i
sine elfenbenstårn. Eksperter som ”ikke tar feil i den minste detalj, på sin
ville flukt uti de store villfarelser” som Alf Nordhus yndet å omtale
ekspertene.
At
Hellig Olav skulle være døpt i Rouen, faller på sin egen urimelighet med det
andre vi vet om den ferden. Han var nemlig på vei til Jerusalem, sier sagaen,
og tydeligvis ikke ROM - , men får en drøm hvor han ser Olav Tryggvason (hans
fadder som 3 åring) som ber han snu og reise hjem til sin odel, Norge. Hva
motiverte han for ferden annet enn i betydelig grad at han var døpt og kristen?
Jerusalem
må ha vært vel kjent både i øster- og vesterled – for Tore Hund reiste dit på
botsferd etter å ha drept Hellig Olav på Stiklestad i 1030. Og Harald Haråde –
halvbror av Olav – reiste til Miklagard som sjef for keiserens vaktstyrker
pluss raid i Nord-Afrika - før han vendte nesa hjemover, osv. På hjemturen var Hellig Olav innom Rouen ved
Seinen, men ikke for å la seg gjendøpe, men av helt andre grunner. Både O.
Tryggvason og O. Hellige hadde kristendom fra kelterne i vesterled!
Olav
var i Rouen fra
Vil Enstad ha ytterligere litteratur om de store linjers kamp mot katolisismen i Norge, bør han lese Fredrik Paasches ”Kong Sverre” (318 s.) (Han som talte Roma midt imot) Aschoug 1948 og spare sine syrlige kommentarer. Kanskje kunne Olav Valen Sendstads hefte om ”Moskva - Rom” gi ytterligere perspektiver om de lange linjer i denne europeiske kamp mellom ideologier og ånds-retninger. Marta Steinsviks hefte om ”St. Peters himmelnøkler. Hellig Olav og den norske statskirken” Oslo 1930 har også et vell av informasjon og dokumentasjon. Og på tross av ”vitenskapens” bedrevitere – anbefales SNORRE likevel med stor frimodighet – for både Bjørnson og vår første utenriksminister, Jørgen Løvland, hentet sine store kunnskapstilfang fra denne kilde, og bygde Norge.