NLM svikter fedrearven og fedrelandet

 

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-avisa.no04.12.06

 

I høringen omkring stat/kirke har også Norsk Luthersk Misjonssamband uttalt seg om saken – samt til Grunnlovens § 2 – paragrafen som er den ideologiske basis for hele Grunnloven (Gr.l.) – eller bedre i denne sammenheng: Konstitusjonen – den som forteller at Norge bygger staten og retten på arven fra SINAI: Guds lov i de Ti bud.

Gr.l. kalles også Restaurasjonen – fordi det var en restaurering av kristenretten fra Moster i 1024. Den som begynte med: ”Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist-” Den resulterte i ”Det store sedskiftet” og det var dette som ble fornyet i 1814 – men nå under ”evangelisk – luthersk” merke og tenkning om ”det første riket”, familien som ethvert rike er bygd på. Ut i fra denne rot springer også menneskerettene – både historisk og ideologisk. Å skjære av roten til dette kristne fundament – betyr det samme som å by fram avskårne blomster – og tro at menneskerettene vil fortsette å leve. 

 

Så makter altså Hovedstyret i NLM ut i fra hva man bør kalle ”tidsånden” og si følgende i Dagen.no 27.11.06: ”I staden for utsegna i § 2 i dagens grunnlov, som slår fast at den evangelisk-lutherske lære forblir Noregs religion, ser hovudstyret i NLM for seg ei ny formulering som viser til dei kristne og humanistiske verdiane som fundamentale for det norske samfunnet.”

De har altså begitt seg inn på samme glidebane som Sp under Stålsetts tid som formann gjorde. Da sørget han for at Sp fikk inn humanistisk i sitt formål – og utviklingen har ikke latt vente på seg. Det samme finner vi igjen i Grunnskolelovens målsettingsparagraf  hvor statsråd Sivertsen i sin tid fikk inn ”humanistisk” og ved å legge til slike formuleringer begynte undergravingen av den klare forankring skolen hadde for våre barn. Og som Bjarne Hareide sier i ”Skal kristendommen ut av skolen” så har Gr.l. § 2 vært det sikre bolverk mot en fullstendig rasering av kristendommen i skolen og andre institusjoner.

 

Men når også kristenfolket ikke vil ta den på alvor lenger og slutter å kjempe for den – da går Norge under som fri nasjon og kristen misjonsnasjon. Denne utviklingen har vi forutsett og talt om siden et stort seminar om ”Kampen for fedrearven” på Evjetun leirsted i 1985 hvor vi talte om at ”Misjonsbasen Norge” kunne gå under p.g.a. manglende kamp. Nå rykker vi mange skritt nærmere – det bør misjonsgeneralene merke seg. Og de fleste av oss fotfolket tror ikke det minste på at verken presteskap eller organisasjonsfolk og ledere våger en mer frimodig bibelsk tale om det blir et skille kirke/stat eller man får revet den siste rest av rettsvern for denne unike fedrearven som Norge har.

Og mitt hjerte gråter når jeg tenker på hva det kostet disse fra Hans Nielsen Hauge, Ole Gabriel Ueland og fram til Jørgen Løvland å sikre en kristen rettsstat og med lover og institusjoner – slik at Ordet kunne få fritt løp og nasjonen kunne få selvstendighet med en sikker basis. Og hva har det ikke kostet misjonsslektene å bygge både misjon og land! Men det er typisk det som prost O. Dahl i sin tid påpekte at på tross av stor misjonsaktivitet, så er ikke en eneste nasjon som norsk misjon har drevet misjon i og masser av skoler og utdannelser – utviklet seg som nasjon også i det verdslige regiment som Norge, Finland m.fl. Det er fordi lutherdommen ikke har blitt forstått og lært som våre forfedre gjorde det da de bygde landet – og nå forstår de det så dårlig at de melder seg i rivningsprosessen.

 

Hva sier Bibelen om slike holdninger? Vi begynner med en læresalme av Asaf der han opplater sin munn med tankespråk i Salme 78, v. 3-8: ”Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og Hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. Han har reist et vitnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som Han bød våre fedre å kunngjøre for sine barn, for at den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunne kjenne dem, kunne stå frem og fortelle dem for sine barn, og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde Hans bud – ”. Les gjerne videre – så ser man hvor dette bære hen.

 

Heb. 13,7: ”Kom i hu eders veiledere, som talte Guds ord til eder! Gi akt på utgangen av deres ferd, og efterfølg deres tro!”  De visste og arbeidet ut fra at Gud var Gud for begge regimenter og reiste en nasjon som alle har nytt godt av til denne dag. At hedningene ikke forstår hva som skapte dette gode landet de flykter til, at humanetikerne er like tanketomme, forundrer ikke det minste – men at våre egne ikke skjønner mer og bruker våre Bibel og historie i fryktløs kamp, det er bare til å sørge over. Tilpasningenes tid i samfunn og menighet er over!

 

Og avslutningsvis. Det pratet om at dette skulle være en seier for religionsfriheten er blankt tøv. Hvis man kan lese det minste innenboks vil man forstå at Gr.l.s § 2 sikrer full religionsfrihet også i sin gamle form. Det var først etter ca. 1950 man ikke lenger forstod det og begynte utvanningen av denne paragrafen.

Og jeg kan garantere dere at den friheten som kommer på andre siden av den friheten som kristen sannhet gir folket vårt - blir slavekår i en eller annen variant med et tungt og undertrykkende byråkrati – nettopp det som våre fedre kjempet oss fri fra i det nittendeårhundre.

For den som har fulgt sånn noenlunde med i det som har foregått i norsk kommuneforvaltning og utvikling av kirkelig rådsstruktur – vil kjenne igjen tapet av folkefriheten som vi en gang fikk etter harde slag da embeds- og prestemakt ble nedkjemt og vi ble fri i fred! River man Gr.l. vil veien tilbake bli lang om det likevel skulle snu i landet vårt – som det har gjort det så mange ganger før! La oss avslutte med noen ord fra samtalen mellom den kjente finske vekkelsesforkynner Paavo Routsalainen og vennene hans som stod oppe i store rettslige forfølgelser: ”La oss holde fast på vår rett så lenge den stemmer overens med Herrens rett og har hjemmel i loven!”